Odelslovens § 21 og kravet til «klart urimelig»
Fra 1. juli 2009 ble kvinner og menn fullstendig likestilt, med den virkning at gutter født før 1. jan 1965 tapte prioriteten sin overfor eldre søstre. Derfor blir spørsmålet om sikkerhetsventilen i odelsloven § 21 kan nyttes av en yngre bror overfor en eldre søster, som reiser odelssøksmål mot broren etter at han har fått overta eiendommen fra sine foreldre.
Det heter om dette i Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) på side 86:
"Fordi departementet foreslår at overgangsregelen i § 78 blir opphevet, kan en tenke seg flere tilfeller enn i dag der det er aktuelt å bruke § 21. Odelsloven § 12 regulerer da alene prioriteten mellom de odelsberettigede, slik at menn født før 1965 ikke lenger har prioritet før sine eldre søstre. ----- Følgen av endringene som gir enkelte kvinner bedre prioritet enn sine brødre og barn født utenfor ekteskap odelsrett de ikke tidligere har hatt, er at noen søsken må vike prioritet for sine søstre eller søsken utenfor ekteskap. Disse personene kan med best prioritet fram til nå ha hatt forventning om å overta en eiendom. Kanskje har de også innrettet seg på å overta gjennom å ta utdanning og skaffe seg praksis. I tilfelle der dette slår klart urimelig ut kan domstolene bruke § 21."
Odelslovens § 21, 1. ledd har følgende ordlyd:
"Vil ein odelsrettshavar løyse ein eigedom på odel frå ein yngre bror eller syster som har overtatt den av foreldra, kan retten nekte løysing, når det etter det som ligg føre ville vere klårt urimeleg om den eldre fekk drive den yngre bort. Omsyn kan mellom anna takast til om den eldre har vore fråverande i lenger tid og driv eit anna yrke som han gjennom skulegang eller praksis har utdana seg for, medan den yngre har vore heime og hjelpt til på garden og må reknast for skikka til å drive den.»
Tilsvarende problemstilling oppstår i en skiftesituasjon mellom søsken etter foreldres død, jf. § 21, 3. ledd.
De eksemplene som er angitt i lovteksten som forhold som kan påberopes av den yngre, er ikke en uttømmende oppregning, jf. «mellom anna». Det kan derfor være vanskelig for begge parter i en konkret situasjon å bedømme om § 21 kan påberopes av den yngre eller ikke.
De forhold som etter rettspraksis spiller inn i urimelighetsvurderingen er følgende; partenes forventninger om å overta eiendommen, partenes innrettelseshensyn, partenes tilknytning til eiendommen, faktisk fordrivelse, partenes skikkethet, unnlatelse av å bidra til avklaring, lojalitetshensyn, foreldrenes preferanse, etc.
Det har etter 1975 været en rekke saker for Høyesterett hvor vilkåret «klart urimelig» er blitt tolket. Høyesterett har vært streng i hva som ligger i begrepet og dermed i anvendelsen av om unntaket fra prioriteten mellom søsken kan gjøres gjeldende av den yngre. Fram til 2013 ble § 21 nektet anvendt av den yngre i 16 saker, mens den ble tillatt anvendt i 4 saker.
