Odelskretsen

Av Karoline A. Hustad,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål:

Jeg eier en landbrukseiendom etter min fars slekt som det hviler odelsrett på. Det var min bestefar som kjøpte eiendommen i det åpne marked, og som derfor hevdet odel på eiendommen etter 20 års eiertid (odleren), før han solgte gården til min far.

Jeg har ingen barn selv, men har tre søsken som alle har barn. Dessuten har mine tanter og onkler på farssiden selv barn og barnebarn.

Eiendommen ligger sentrumsnært, slik at det vil være påregnelig med tomteutnytting en gang i framtida. Jeg vurderer å selge hele gården i det åpne marked, eventuelt som tilleggsjord til naboer og beholde tunet. Men da dukker det sikkert opp noen som vil gjøre sin odelsrett gjeldende mot kjøper.

Hvem kan påberope seg odelsrett til eiendommen dersom jeg selger den i dag?

Svar:

Hvem som har odelsrett reguleres av odelslovens § 8, 1. ledd, 1. punktum hvor det fremgår følgende:

«Utanom odlaren​ får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel, eller nokon av besteforeldra er siste eigar av heile eigedomen med odel»

Dette innebærer at barn av tidligere og nåværende eier har odelsrett. Barnebarn har bare odelsrett så lenge besteforeldre er nåværende eier. Frem til 2014 hadde søskenbarn og nevøer/nieser odelsrett så lenge besteforeldre eller søsken av foreldre på et tidspunkt hadde eid eiendommen, men ved lovendringen bortfalt odelsretten for denne gruppen.

Dine tanter og onkler har dermed odelsrett, samt dine søsken.

Dersom du ønsker å selge gården på det åpne markedet kan det ha betydning for antallet interessenter/ salgsverdien om odelsretten er avklart på forhånd. Det kan derfor være lurt å avklare om det er noen av de odelsberettigede som ønsker å overta eiendommen. Dersom de ikke ønsker dette kan de fraskrive seg odelsretten. Medlemmer av Norges Bondelag har ved innlogging på hjemmesidene tilgang til standardskjema som kan benyttes.

I tilfelle det er vanskelig å få avklart med en av de odelsberettigede om de ønsker å overta eiendommen kan det fremsettes kjøpstilbud. Virkningen av avslag på kjøpstilbud/ at det ikke gis noe svar på kjøpstilbudet, er at vedkommende ikke kan løse odelsjorda i en periode på to år. Forutsetningen er at den odelsberettigede har fått tilbud om å kjøpe eiendommen på de samme vilkårene som er fastsatt i den endelige kjøpskontrakten, at vilkårene er reelle og saklig begrunnet, og at det gis en frist på minst to måneder for å gi en tilbakemelding. Det kan være hensiktsmessig å oppsøke juridisk bistand dersom det er aktuelt å fremsette et kjøpstilbud som nevnt.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere