Ny arvelov er vedtatt

Av Marta Melby,
  • Tips en venn om denne siden

Bør jeg endre mitt testament?

Spørsmål: Jeg har sett i mediene at Stortinget har vedtatt ny arvelov denne våren, og at minstebeløpet for pliktdelsarv vil bli økt. Jeg er enkemann, men har ny samboer. Jeg har to barn med min avdøde kone. Mine barn er i dag i 50-årene. Jeg sitter ikke i uskiftet bo. Min nettoformue er på ca. 5 millioner kroner. Jeg har i testament begrenset mine barns arv etter meg, slik at barna er tilgodesett med minstebeløpet for pliktdelsarv, dvs. 1 million kroner for hvert av mine barn. Den resterende delen av arven etter meg har jeg testamentert til min samboer. Jeg lurer på om jeg nå må endre mitt testament som følge av at Stortinget har vedtatt ny arvelov.

Svar: Ny arvelov ble vedtatt av Stortinget 14. mai i år, men denne loven har foreløpig ikke trådt i kraft. Det er heller ikke gitt noen klare signaler om når den nye arveloven vil tre i kraft, men det kan være mulig at ikrafttredelsen vil være i 2020.

Mediene har skrevet mye om den nye arveloven, og hvilke endringer som vil komme. Oppjustering av minstebeløpet for pliktdelsarven har blitt mye omtalt. Pliktdelsarv innebærer at i de tilfeller der den avdøde (arvelater) har barn, vil barna eller deres etterkommere hvis barna er døde, ha krav på en bestemt del av arven etter arvelater. Utgangspunktet er at barna skal dele 2/3 av arvelaters formue, men her er det en beløpsmessig begrensing. Minstebeløpet for pliktdelsarven i någjeldende arvelov er på kr 1 million pr. barn. I forslag til ny arvelov var det opprinnelig foreslått at minstebeløpet for pliktdelsarven skulle økes til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Da Stortinget vedtok ny arvelov, ble forslaget moderert, og minstebeløpet ble satt til 15 G. Dette utgjør i dag omkrig 1,5 millioner kroner pr. barn.  

Hovedsakelig vil det være dødstidspunktet som er avgjørende for om reglene i den nye eller den gamle arveloven vil gjelde for arven. Stortinget har imidlertid vedtatt en egen overgangsregel for pliktdelsarv. Dersom en arvelater har opprettet testament før den nye arveloven trer i kraft, vil de nye reglene om minstebeløpet for pliktdelsarv først få virkning for disse testamentene, ett år etter at den nye arveloven trer i kraft.

Siden du allerede har opprettet testament der du har begrenset dine barns arverett til pliktdelsarvens minstebeløp, forstår jeg at du kan være bekymret for at ditt testament blir ugyldig etter at ny arvelov trer i kraft. Dersom dette er tilfelle, vil arvelovens alminnelige regler gjelde for arven du etterlater deg. Etter arvelovens regler vil dine barn kunne kreve 2/3 av formuen etter deg.

Den nye arveloven innebærer trolig ikke at ditt testament i sin helhet blir ugyldig på bakgrunn av oppjusteringen av minstebeløpet for pliktdelsarv.

I arveretten er det et prinsipp om at et testament skal tolkes i samsvar med testators vilje. Siden du i ditt testament har skrevet at dine barns arverett er begrenset oppad til kr 1 million pr. barn (minstebeløpet for pliktdelsarv etter den gamle arveloven), antar jeg at ditt testament trolig må forstås slik at ditt ønske har vært at dine barns arverett skal begrenses til det minstebeløp som er tillatt etter arveloven til enhver tid. Jeg antar derfor at bestemmelsen i ditt testament vil stå seg som gyldig med den følge at beløpet blir oppjustert til det nye minstebeløpet. Du behøver derfor trolig ikke å endre ditt testament som følge av at minstebeløpet for pliktdelsarv blir oppjustert. Dersom du imidlertid ønsker å være helt sikker på at dine barns arverett blir begrenset til pliktdelsarvens minstebeløp, må du endre ditt testament.

Selv om du ikke velger å endre testamentet som følge av at minstebeløpet for pliktdelsarv blir oppjustert, kan det likevel være slik at du kanskje bør vurdere å endre ditt testament. Dette fordi den nye arveloven i større grad enn tidligere åpner for å bestemme hvem av dine livsarvinger (barn) som skal arve bestemte eiendeler etter deg. Etter någjeldende arvelov er det slik at du ikke i testament kan bestemme hvem av dine barn som skal arve for eksempel hus, hytte eller bil. Den nye arveloven åpner for at du kan bestemme fordelingen av eiendeler mellom dine barn når du faller fra, og jeg antar at denne endringen kan være positiv om du ønsker at ett av dine barn skal arve en bestemt eiendel, f.eks. hytta.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Hevd av bruksrettigheter

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om hevd av bruksretter over fast eiendom, som for eksempel veirett eller beiterett. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere