Veldig forenklet kan man si at en eiendom blir odelsjord når den er (1) odelshevdet, (2) deretter holdt i odelsslekten, og (3) har et areal på over 35 dekar full- og/eller overflatedyrket jord og/eller har over 500 dekar produktiv skog.

Eiendommen er som hovedregel odelshevdet når en person uten odelsrett har eid den i minst 20 år. Det er bare enkeltpersoner som kan odle, og etter 1975 kan det ikke oppstå odel i eiendommer som er i sameie. Unntak kan imidlertid forekomme, slik som når ektefeller og samboere odler eiendommen sammen.

Når eieren selger eiendommen før 20 års eiertid, kan odelshevden fullføres av hans eller hennes barn. Et eksempel er A som kjøpte eiendommen på det åpne marked i 1998. Etter 18 års eiertid ønsket han å pensjonere seg, og selger eiendommen til datteren. Datteren vil da kunne fullføre hevden for seg og sine etterkommere i 2018.

Dersom en odelseiendom er ute av odelsslekten i mer enn seks måneder bortfaller odelsretten. Det betyr at for å avbryte foreldelsesfristen må en odelsberettiget innen seks måneder etter at den nye eieren har fått tinglyst skjøte, ta ut stevning mot eieren med påstand om odelsløsning.

Eiendommen må som nevnt innledningsvis, ha et minimum av produktive arealer. Frem til 01. september 2017 var arealkravet for fulldyrka og overflatedyrka jord 25 dekar, fremfor 35 dekar slik som i dag. Resultatet av endringen var at antallet odelseiendommer ble redusert med ca. 15 %.

En eiendom er heller ikke alltid odelsjord selv om den har tilstrekkelige produksjonsarealer. Et eksempel er at deler av produksjonsarealene er regulert til andre formål enn landbruk, typisk utbygging. Slike regulerte arealer skal ikke medregnes ved beregningen av om det er tilstrekkelig produksjonsareal på eiendommen.

Høyesterett har også kommet til at arealer innenfor et naturreservat ikke skal medregnes i det odelsrettslige arealgrunnlaget (Rt. 2014 s. 303). Den aktuelle eiendommen var på totalt 770 dekar. Av dette var 21 dekar full- og overflatedyrket jord, og 564 dekar produktiv skog. 176 dekar av skogen inngikk i et naturreservat. Jordbruksarealet er ikke stort nok. Det avgjørende var etter dette om skog som inngår i et naturreservat skal regnes som produktivt areal etter odelsloven. Både Frostating lagmannsrett og Høyesterett kom til at skog i naturreservat ikke skal regnes som produktiv, fordi grunneieren ikke kan nyttiggjøre seg denne økonomisk.