Norge og resten av verden befinner seg i en ekstraordinær situasjon på grunn av corona-viruset. Norges Bondelag har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som lurer på om de kan fri seg fra avtaler som ble inngått før corona-utbruddet.

Hovedregelen er av avtaler skal holdes. Unntak kan tenkes hvor dette er avtalt, eller hvor unntak følger av lov eller ulovfestet rett. Et begrep som ofte brukes i disse dager, men som kanskje ikke alle vet hva betyr, er «force majeure».

Force majeure er et begrep som stammer fra romerretten, og omfatter tilfeller hvor hele eller deler av avtalen ikke kan oppfylles på grunn av en ekstraordinær situasjon som er utenfor avtalepartenes kontroll. I så tilfelle kan det bli aktuelt å gjøre fritak fra kontraktsforpliktelsen og et eventuelt erstatningsansvar. Typiske force majeure-tilfeller kan være vulkanutbrudd, opprør, og krig. Også corona-utbruddet med påfølgende lokale og nasjonale tiltak vil kunne omfattes av force majeure-begrepet.

Vilkårene for å kunne påberope seg force majeure, og virkningene av dette, vil variere alt ettersom hvilken avtale/kontraktstype det dreier seg om. Corona-utbruddet er derfor i seg selv ikke nok til å fri seg fra avtalen selv om forutsetningene for avtaleinngåelsen har endret seg.

I mange tilfeller fremgår det av avtalen hva som skal skje dersom uforutsette, ekstraordinære omstendigheter oppstår. Første skritt vil derfor være å lese avtalen nøye, og eventuelt tolke avtaleklausuler som sier noe om hva som skal skje i force majeure-tilfeller.  

Dersom avtalen ikke sier noe eksplisitt om hva som skal skje i slike ekstraordinære situasjoner, må det vurderes om avtalen sier noe om risikofordelingen mellom avtalepartene. Eksempel: du har bestilt en vare fra Kina, og det er avtalt at leverandøren har risikoen for varen frem til varen blir levert til shipping. Underveis i transporten oppstår det en blokade som gjør at varen blir forsinket. Siden avtalen sier at kjøper har risikoen for shippingen vil dette kunne tilsi at kjøper ikke kan kreve erstatning på grunn av forsinkelsen. 

Dersom avtalen ikke gir noe svar, blir neste spørsmål om avtaleforholdet er regulert i lov. Eksempelvis har kjøpsloven § 27 en egen bestemmelse om force majeure. Bestemmelsen sier at kjøperen ikke kan kreve erstatning for forsinket levering av en vare dersom forsinkelsen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll, og som han med rimelighet ikke kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller kan overvinne følgene av.

Dersom hverken avtalen eller lovverket gir noe svar må det foretas en vurdering av om kontraktsforpliktelsene opphører på ulovfestet grunnlag. Som et utgangspunkt må det foretas en vurdering av om corona-situasjonen forhindrer partene i å oppfylle avtalen, om hinderet ligger utenfor partenes kontroll, og om avtalepartene kunne ha forutsett at en slik situasjon kunne oppstå. Også tilfeller hvor det vil være urimelig tyngende å kreve at avtalen oppfylles vil kunne omfattes av force majeure.

Virkningen av force majeure er enten at kontraktsforpliktelsen opphører, eller at ytelsen utsettes uten at det kan kreves erstatning for dette. Utgangspunktet er at forpliktelsen etter kontrakten suspenderes så lenge situasjonen forhindrer oppfyllelse av kontrakten. Andre løsninger kan være avtalt, eller det kan være at det ikke lenger er grunnlag for oppfyllelse utenfor det tidsrom som er avtalt i kontrakten.