Begrepet «rettsvern» er i denne sammenhengen et uttrykk for kåravtalens beskyttelse mot konkurrerende rettigheter. Eksempler på konkurrerende rettigheter er kreditorkrav som følge av pantelån, utleggsforretninger eller konkurs. Ved salg av eiendommen oppstår det også spørsmål om rettsvern, når kjøperen ønsker å disponere husene selv. Et tredje eksempel er hvorvidt den kårberettigedes ektefelle eller samboer er beskyttet, når den som har kårretten dør eller på varig basis flytter til et alders- og sykehjem.

En kåravtale får rettsvern ved tinglysning (i Grunnboken). Tinglysningen gjør avtalen offentlig tilgjengelig for alle som etablerer konkurrerende rettigheter i eiendommen, slik at disse må ta avtalens eksistens med i vurderingen før de gjør sine disposisjoner. En bank må for eksempel ta høyde for kåravtalen når den yter lån til eieren av gårdsbruket.

En tinglyst kåravtale har bedre rettsvern enn utinglyste rettigheter eller rettigheter som er tinglyst på et senere tidspunkt, med mindre den som er berettiget etter avtalen kjente til den andre rettigheten da avtalen ble inngått. Samtidig har avtalen dårligere rettsvern enn heftelser som allerede var tinglyst på det tidspunkt kåravtalen ble tinglyst.

Når en bank yter lån til eieren av et gårdsbruk settes det fra tid til annen som betingelse at den som er berettiget etter kåravtalen må «vike prioritet» til fordel for banken. I andre tilfeller kan prioritetsvikelse være en forutsetning for bedre lånerente. Den kårberettigede må i slike tilfeller være klar over at kårretten blir mer usikker. Dersom låneforpliktelsen misligholdes, kan banken kreve tvangssalg av eiendommen. Ligger høyeste bud under markedsverdi kan kårkontrakten bli «ofret» for at banken skal få hel eller delvis dekning for sitt eget krav. Uten prioritetsvikelse måtte banken ha solgt eiendommen med kåravtalen, alternativt ha betalt ut den kårberettigede etter avtalens restverdi i kontanter.

En tinglyst kåravtale har også rettsvern når eiendommen selges, forutsatt at rettighetshaveren ikke var kjent med salgsavtalen før kåravtalen ble tinglyst.

Tradisjonelt overdras eiendommen fra foreldre til barn. I slike tilfeller er begge foreldrene rettighetshavere etter kåravtalen, med rettsvern som beskrevet foran. Dersom foreldrene er skilt eller den ene er død, vil imidlertid bare den andre ha rett etter kåravtalen. Er denne samboer eller gift på nytt ved inngåelsen av avtalen, kan selvsagt den nye livsledsageren også likestilles kårrettslig. Dersom den kårberettigede får samboer eller ektefelle etter at avtalen er inngått, vil den nye livsledsageren bare være beskyttet så lenge rettighetshaveren selv bor på eiendommen. Når rettighetshaveren dør eller varig fraflytter eiendommen er således ikke livsledsageren lenger beskyttet, med mindre eieren av gårdsbruket er villig til å fortsatt la livsledsageren bo på eiendommen.