Kan jeg gi vekk gården mens jeg lever, eller gjennom testament når jeg dør?

Publisert 28.01.2013
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: Jeg er en enkemann og bonde som sitter i uskiftet bo etter min avdøde kone med en bondegård og andre verdier. Gården kommer fra min slekt og jeg eide denne før vi giftet oss. Vi har ingen barn eller barnebarn som kan arve oss. Nærmeste arving på min kones side er en bror på over 80 år. På min side er nærmeste arvinger diverse fettere og kusiner som også er godt voksne. Jeg har nå et ønske om å testamentere gården til en gutt fra nabogården som har hjulpet meg veldig mye over mange år, og som jeg anser som svært godt egnet til å overta. Han og hans familie har i tillegg tatt godt vare på meg etter at jeg ble enkemann. Kan jeg gi vekk gården til denne gutten mens jeg lever, eller gjennom testament når jeg dør?

Svar: Når en sitter i et uskiftet bo med en gård etter avdød ektefelle kan en ikke gi vekk denne i levende live uten å gi avdøde arvinger oppgjør dersom de ønsker dette. Ved testament råder en som utgangspunkt kun over sin halvdel av boet. Dette fremkommer av arvelovens kapittel III. Dersom du ønsker å råde over større deler av boet kan du skifte med arvingene etter førsteavdøde. Du vil da arve din ektefelle med en ½ part og således overta råderetten over ¾ dele av boet. Din kones bror vil da ha krav på det resterende. Det kommer frem av arveloven § 26 at ektefelle har rett til arv ved skifte av uskiftet bo i levende live.  Reglene om minstearv mellom ektefeller gjør at du minimum skal arve 6 G (kr 492 732) etter din kone før andre arvinger har krav på noe. Etter et skifte vil du stå fritt til å fordele arven etter deg både i levende live eller ved testament.

Dersom din kones bror dør før deg vil uskifte opphøre, og du vil arve alt. Dette fordi et uskifte etter arvelovens § 26 alltid opphører når den arvegangsklasse (det arveledd) en gikk inn i uskifte med dør ut. Brorens eventuelle barn og barnebarn vil altså da ikke ha krav på noe.

Dersom du og din kone hadde skrevet et gjensidig testament sammen kunne dere ha innsatt hverandre som arvinger til hele den felles formue. Dette kan ektefeller gjøre når en ikke har livsarvinger. Du vil da kunne ha rådet over hele formuen i dag, og gitt vekk gården til nabogutten slik du ønsker. Dette har imidlertid ikke skjedd, men vi tar det med som en illustrasjon for andre lesere om hvordan det er mulig å innrette seg.

Odelsretten kommer også inn i bildet her. Eventuelle odelsberettigete til eiendommen kan uansett benytte sin rett ved en eventuell overdragelse til utenforstående. Odelsberettigete som ikke samtidig er arvinger må imidlertid betale full pris for eiendommen uten åsetesavslag.

Det er ikke anledning til å kreve skjevdeling ved skifte av et uskiftet bo i levende live, slik en kan ved et ordinært direkte skifte etter tap av ektefelle. Ved et direkte skifte med arvingene etter din hustrus død ville du ha kunne krevd skjevdeling etter de interne eierforhold. Dette betyr at du i stor grad ville ha kunnet holde gården utenfor skifte i og med at du eide denne før dere giftet dere.
 

7.11.2012

 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere