Svar: Etter merverdiavgiftslovens § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til å føre inngående avgift knyttet til driftsmidler til bruk i avgiftspliktig virksomhet til fradrag. Dette gjelder imidlertid ikke ”personkjøretøyer” som etter merverdiavgiftslovens § 8-4 ikke er omfattet av fradragsretten med mindre de brukes som salgsvare, utleieobjekt eller driftsmiddel i avgiftspliktig persontransport.

Utgangspunktet etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 c) er at en ”beltemotorsykkel” som ikke er ”hovedsakelig innrettet for varetransport” er å anse som et personkjøretøy, og dermed i utgangspunktet ikke gir adgang til fradragsføring av inngående merverdiavgift. En vanlig snøscooter vil neppe anses å være ”innrettet for varetransport”. Imidlertid følger det av samme forskrifts § 1-3-1(2) at et avgiftssubjekt til enhver tid kan eie en beltemotorsykkel uten at denne anses som personkjøretøy. For at den enkelte beltemotorsykkelen ikke skal anses som personkjøretøy kreves det også at den ikke skiftes ut oftere enn annethvert år, med mindre den er ødelagt i en slik grad at utskiftning er påkrevd. Dette betyr altså at det, selvsagt forutsatt bruk i avgiftspliktig virksomhet, er adgang til å føre en enkelt scooter til fradrag til enhver tid.

For mange bruksområder er en ATV et nærliggende alternativ til en snøscooter. Her blir spørsmålet om hvorvidt ATV` en er et personkjøretøy eller ikke, og dermed er spørsmålet om rett til fradrag for inngående avgift ved bruk i avgiftspliktig virksomhet, et spørsmål om registrering. En ATV som er registrert som traktor eller motorredskap er ikke et personkjøretøy, og følgelig er det ingen hinder for fradragsføring etter merverdiavgiftslovens § 8-1 for disse. En ATV som er registrert som motorsykkel er imidlertid et personkjøretøy, og dermed i utgangspunktet ikke fradragsførbar. Her gjelder imidlertid det samme som for snøscooter, etter forskriften til merverdiavgiftslovens § 1-3-1(1) c) vil motorsykkel, beltemotorsykkel og moped som er ”hovedsakelig innrettet for varetransport” likevel ikke være personkjøretøy.

Avslutningsvis minner vi om at fradragsretten selvsagt er avhengig av faktisk bruk innenfor avgiftspliktig virksomhet. Ved bruk både utenfor og innenfor avgiftsområdet vil inngående avgift måtte fordeles.

Anders Gustav Bjørnsen
advokat