Vi får innimellom forespørsel fra våre medlemmer om hytteeiere kan «hevde» rett til parkering eller til å kjøre bil på privat veg. I slike sammenhenger er det viktig å ha klart for seg at det er forskjell på en etablert rettighet til parkering eller kjøring etter privat veg, og det å ha anledning til det samme fordi grunneier ønsker å være imøtekommende.

En etablert rettighet vil vanligvis være nedfelt i en skriftlig avtale mellom grunneier og hytteeier (eller den som i sin tid bygde hytten). Typisk vil rettigheten til å kjøre bil frem til hytten fremgå av den opprinnelige kjøpekontrakten eller festeavtalen. I tilfeller hvor veien er anlagt på et senere tidspunkt vil det ofte være inngått en etterfølgende avtale, kanskje mot betaling av en andel av byggekostnadene eller forpliktelse til å dekke en andel av vedlikeholdet. Grunneier må i slike tilfeller respektere hytteeiers rettighet. Blokkering av veg eller parkeringsplass vil derfor som hovedregel være ulovlig. Unntaket er akutte situasjoner ved for eksempel naturskade, ekstreme værforhold eller lignende, eller at hytteeier har gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av sine forpliktelser.

I noen tilfeller kan det være gitt en rett til å kjøre etter privat veg for å laste av varer og bagasje ved hytten, mens selve parkeringen skal skje på et tilrettelagt (felles)areal. I slike situasjoner hender det at hytteeiere uten avtale tar seg til rette og opparbeider egen avkjøring over eller parkering på grunneiers eiendom. Det er imidlertid ulovlig og kan påtales av grunneier. Dersom saken ikke løses ved samtale kan det gi grunnlag for anmeldelse og eventuelt erstatningskrav.

Inngått avtale kan også være muntlig og noen hytteeiere har lav terskel for på påberope seg at muntlig avtale er inngått med en tidligere eier av gården. Hovedregelen er da at grunneier ikke trenger å respektere en avtale som han eller hun ikke kjente ved overtakelsen av eiendommen, unntatt dersom avtalen er tinglyst.

Når det ikke foreligger noen kjent eller tinglyst avtale, eller andre rettsgrunnlag (for eksempel dom eller jordskifteavgjørelse) er utgangspunktet at grunneier ikke trenger å finne seg i at hytteeieren parkerer på hans eller hennes grunn eller kjører etter privat veg. Det er i slike tilfeller grunneieren kan bli møtt med at hytteeieren har «hevd» på å kunne kjøre eller parkere. Bakgrunnen kan for eksempel være at tidligere eier av gården har fradelt en hyttetomt til søster eller bror, eller en familievenn. I slike tilfeller vil grunneier oftest ha høy toleranse for kjøring eller parkering som ikke er avtalefestet, og derfor unnlate å påpeke at hytteeier ikke har lov til dette. Etter noen år arves hytten av eierens barn eller selges ut av familien med henvisning til at parkering skjer slik og slik. Den nye eieren tror da at retten til parkering og kjøring er i orden.

Grunneieren trenger imidlertid ikke å respektere kjøperens oppfatning av rettsforholdene. I tilfeller som beskrevet foran vil kjøring og parkering ofte være «tålt bruk». Grunneieren har kjent til forholdet, men av ulike årsaker unnlatt å påtale det. Ved tålt bruk er hovedregelen at hevd ikke skjer. Det kan tenkes unntak når bruken har vært akseptert i meget lang tid uten påtale (50 – 80 år), men da gjelder reglene om «alders tids bruk» og ikke hevd.