Konsesjonsprisen gjelder ved salg utenfor odelskretsen eller nær familie. Bygningene prissettes etter kostnadsverdi (byggekostnader minus alder og slitasje). Ligger eiendommen i et attraktivt område kan våningshuset gis et «boverditillegg». Tillegget er høyest for sentralt beliggende eiendommer, men skal aldri overstige kr. 1 500 000,-. For jord og skog gjelder
avkastningsverdien. Produksjonsinntektene fra jord og skogbruk skal altså betale arealene innen et gitt antall år (for tiden 25). Ved kjøp av tilleggsjord kan arealverdiene gis et tillegg på inntil 50 %, avhengig av fordelene som oppnås.

Odelstakst er uavhengig av konsesjonsprisen, og settes til det nivå en «vanlig» kjøper er villig til å betale for eiendommen som landbruk. Personer med andre hovedyrker enn landbruk er også vanlige kjøpere, men ikke personer som ser eiendommen som et investeringsobjekt med sikte på fremtidig regulering og utbygging.

Åsetestakst gjelder bare når livsarving (dvs. direkte etterkommer) overtar odlingsjord på dødsboskifte. Odlingsjord må oppfylle de samme arealkrav som odelsjord, men trenger ikke å ha vært i familiens eie i hevdstid. Åsetestaksten skal være «rimelig», og settes ofte til 75 % av odelstakst. Bare en liten andel av eiendomsomsetningene prissettes etter ren åsetestakst,
men prinsippet har stor betydning ved ordinære generasjonsskifter, jf under.

Åsetesprinsippet benyttes ofte i forbindelse med ordinære generasjonsskifter ved at partene avtaler en pris på 75 % av takst (uegentlig åsete). I dag er det en del foreldre som kvier seg for å sette prisen under 100 %, fordi søsken av overtakeren protesterer. Dette er imidlertid ubegrunnet ettersom selger ofte tjener på å redusere prisen. Det skyldes at man er fritatt for
skatt på hele salgsvederlaget når prisen er redusert med minst 25 %. Har selger selv eid eiendommen i kortere tid enn 10 år, reduseres fordelen gradvis.