Spørsmål:

Jeg er grunneier i et område hvor det er mye aktivitet med hesteridning på private gårdsveier og stier i inn- og utmark. Etter at friluftsloven ble endret i 2011 i  favør av allmennheten på private veier/stier i innmark for å komme til utmark registrer jeg også at hesteinteressene har vært aktive i lovprosessen. På Stallmestern.no kan en lese følgende den 25.6. 2011:

”Det har i lengre tid blitt arbeidet for en endring i friluftsloven. Til i dag har det ikke vært lov å ri på innmark uten grunneiers tillatelse. Veldig mange steder er det den eneste veien inn til utmark der man kan ri, slik at forbudet har vært til hinder for allemannsretten i utmark.

- Du kan nå gå til fots på sti eller vei over innmark for å komme til utmark.

- Om du rir, har kløvhest, sykler, bruker kjelke, el.l. kan du ferdes på vei eller opparbeidet sti (NB forskjell på sti og opparbeidet sti) over innmark for å komme til utmark.”

Her kan det raskt bli grunnlag for konflikter mellom hesteinteressene og landbruksutøvelse på innmarksarealene. Jeg har følgende spørsmål;

1) Hva er skillet mellom ”sti” og ”opparbeidet sti”?

2) Når kan grunneier stenge for ferdsel pga ”nevneverdig skade” ?

Svar:

Lovbestemmelsen som regulerer allmennhetens rett til ferdsel i innmarksarealer ble tilføyd friluftsloven 16.sept. 2011 som ny § 3a, jf. følgende i første ledd;

”Ferdsel i innmark som fører til utmark,

a) til fots på vei eller sti,

b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet,   er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over  hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.

Forarbeidene til lovendringen sier litt om hva som er opparbeidet sti, jf. Ot. prp. nr. 27 (1995-1996) s. 16 der departementet skriver følgende:

«Med opparbeidet sti menes en ferdselsåre der det er gjennomført mer eller gjerne mindre omfattende terrenginngrep som f.eks. påkjøring av grus/pukk, klopping av bekk eller legging av planker over myr, for å lette ferdselen og evt. hindre skader på omkringliggende natur/dyrket mark. Opprinnelsen til stien kan være f.eks. dyretråkk, barnetråkk eller merking av en ferdselsåre som etter noe tids bruk har behov for opprustning.»

Det er altså en forholdsvis lav terskel for å konstatere at det eksisterer en ”opparbeidet sti”. Men grunneier har mulighet for å påberope seg på § 3 a siste ledd som sier:

"Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade."

"Nevneverdig" betyr at det ikke skal så mye til, men det må dreie seg om litt mer enn det helt bagatellmessige. Blir det skader på grunnen, kan altså grunneieren nekte ryttere, syklister osv. til å ferdes etter første ledd.

Jeg vil også minne om at Norges Bondelag har utarbeidet en standardavtale til våre medlemmer som kan bestilles gratis via vår nettbutikk. Formålet med avtalen er å tilrettelegge for og regulere ferdsel med hest. Hensikten med avtalen er å forebygge konflikter mellom grunneier og den som bruker eiendommen til fritidsrelatert ridning/kjøring med inntil 2 hester. Avtalen er en standardavtale som må tilpasses det enkelte avtaleforhold