Har vi rett på fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år?

Publisert 31.05.2011
  • Tips en venn om denne siden

Systemet med fleksibel alderspensjon fra 62 år betinger at en har høy nok opptjening i folketrygden til å kunne finansiere denne selv.

Spørsmål:

Vi er et ektepar som har drevet gård med melkeproduksjon sammen i 37 år. Kona her i tillegg hatt en deltidsjobb utenom gården hvor hun har tjent ca kr 80 000 i året. Mannen har drevet leiekjøring og brøyting ved siden av gårdsdriften med en inntekt på rundt kr 100 000 i året. Hoveddelen av inntekten fra gården har over årene blitt ført på mannen, men i de siste årene har vi delt inntekten 30/70 %. Inntekten fra gården har ligget rundt 450 000 de siste årene. Vi er nå henholdsvis 62 og 64 år gamle hvorav mannen er eldst, og skal nå overdra gården til neste generasjon. Vi lurte på om vi i denne sammenheng vil ha krav på fleksibel alderspensjon etter de nye reglene og om vi kan ta ut tidligpensjon i jordbruket etter
jordbruksavtale.

Svar:

Om dere kan ta ut fleksibel alderspensjon etter folketrygdloven kommer an på hvor høy opptjening dere har i folketrygden. Det nye systemet med fleksibel alderspensjon fra 62 år betinger at en har høy nok opptjening i folketrygden til å kunne finansiere denne selv. Konkret innebærer dette at dere må ha en opptjening ut over minstepensjonsnivå fra 67 år. Opptjeningen over dette kan tas ut som fleksibel alderspensjon fra 62 år. Når det gjelder mannen vil jeg tro at dette er tilfelle ut fra det inntektsnivået dere skisserer. Når det gjelder hustruen vil jeg tro at dette ikke er tilfelle fordi opptjeningen er for lav. Ta kontakt med NAV for å få beregnet dette nærmere.

Når det gjelder tidligpensjon i jordbruket kan denne nå etter jordbruksavtalen for 2010, tas ut sammen med fleksibel alderspensjon fra 62 år. Inntektsgrunnlaget deres fra gården synes å ligge til rett for dette. Dere får da kr. 80 000 hver per år. Det er et krav om at dere har hatt en inntekt fra bruket på minimum kr 90 000 per år i de 5 siste årene før dere krever pensjonen. Det siste hele året medregnes ikke fordi ligningstallene for dette året ofte ikke er klare. 25 % av inntekten må stamme fra tradisjonelt landbruk. 67 % av inntekten må stamme fra gårdens ressurser og, ektefellen kan ikke ha hatt en inntekt på mer enn kr. 100 000 utenom gården i referanseperioden (de 5 siste år). I tillegg må dere ha vært bønder i minimum 15 år. Næringsinntekten fra gården danner grunnlag for pensjon for begge uansett hvem inntekten er ført på. Alle disse faktorene synes å stemme i det dere skisserer. Dere har vært bønder i over 15 år, har drevet matproduksjon og har over 67 % av inntekten fra gårdens ressurser (leiekjøring og brøyting medregnes her). Kona har tjent under kr 100 000 utenom bruket.

I og med at hustruen her er yngst er det viktig at dere søker med henne som hovedbruker. Det er valgfritt hvem dere fører opp som hovedbruker. Grunnen til at hun i søknaden må føres opp som dette er at pensjonen opphører når hovedbruker fyller 67 år.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere