Habilitet ved forvaltningsvedtak
Når kommunen avgjør en sak (vedtak i enkeltsak) hender det at en av partene eller andre med interesse av saken, reagerer på saksbehandlingen. Dette gjelder særlig når man har fått avslag på en søknad eller når bare en av flere konkurrerende søknader er innvilget. Det kan også være at en privat grunneier har fått et pålegg om å fjerne noe fra eiendommen eller å installere noe. Det er ulike årsaker til at man reagerer på saksbehandlingen, for eksempel at viktige opplysninger ikke er vektlagt, at vedtaket mangler eller har en dårlig begrunnelse, eller at vedtaket rett og slett fremstår som svært urimelig.
Forvaltningsloven med tilhørende rettspraksis setter opp regler for kommunens og andre offentlige organers vedtak (enkeltvedtak). I tillegg finnes det spesielle regler innenfor enkelte områder, for eksempel trygdelovgivningen.
Et spørsmål vi får innimellom er om saksbehandleren har vært inhabil i en konkret sak. Er det for eksempel riktig at naboens svoger skal måle opp grensen mellom eiendommene våre? Kan naboens bestevenn, kommunelegen, vurdere om lukten fra bjelleklangen fra beitedyrene er helseskadelig? Eller bør en fra samme jaktlag som nabo As bror, avgjøre om det nye slaktegrisfjøset skal ligge mot nabo A eller nabo B?
Etter forvaltningsloven skal saksbehandler selv avgjøre om han eller hun er inhabil. Det er imidlertid det samme som at saksbehandleren står fritt til å behandle en sak som han eller hun åpenbart burde latt være. Meningen er at saksbehandleren selv skal vurdere om det er noen grunn til å holde seg unna saken.
I enkelte situasjoner er saksbehandleren alltid inhabil, for eksempel når vedkommende selv er part i saken (en av flere søker på et drosjeløyve). Det samme gjelder når han eller hun er i nær familie med en part (forelder, barn, søsken eller ektefelle) eller på annen måte nærstående (fosterforeldre, fosterbarn eller verge). Ytterligere kan saksbehandleren være inhabil når vedkommende har nære forretningsforbindelser med en part eller er direkte underordnet en av partene.
I andre tilfeller følger ikke inhabiliteten direkte av loven, men som en konsekvens av forholdet mellom saksbehandleren og en av partene. Det kan for eksempel være at saksbehandleren tidligere har gått samme klasse som eller vært arbeidskollega med en av partene, men ikke hatt noen særlig kontakt etter dette. Likevel kan det tidligere gode forholdet fører til at en annen av partene, for eksempel en konkurrent til søknaden om drosjeløyve, eller samfunnet for øvrig, vil synes et vedtak til fordel for den tidligere vennen er mistenkelig. I slike tilfeller må saksbehandleren vurdere om det tidligere forholdet er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet. Dersom saksbehandleren selv er i tvil, bør han eller hun i alle fall vurdere å fratre dersom det i tillegg kommer en habilitetsinnsigelse fra en av partene.
Når en inhabil tjenestemann har behandlet en sak, kan inhabiliteten i seg selv gi grunnlag for å oppheve vedtaket, unntatt i tilfeller hvor det er åpenbart at resultatet ville blitt det samme uavhengig av saksbehandler.