Gjerdeplikt etter avvikling av husdyrholdet

Av Karoline A. Hustad,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: Er jeg pliktig til å holde gamle gjerder ved like etter at jeg har lagt ned husdyrholdet?

Svar: De fleste gjerdeordninger i Norge er avtalebasert. Dersom du er usikker på hvilke regler som gjelder for ditt bruk er det derfor nødvendig å undersøke gamle dokumenter. Gjerdeplikten fremgår ofte av kjøpekontrakter, skjøter eller skylddelingsforretninger fra den tid eiendommen ble opprettet, eller av senere utskiftninger, jordskifteavgjørelser og lignende. Det finnes også eksempler på at gjerdeplikten fremgår av direkte avtale mellom grunneierne.

Fastsatt gjerdeordning gjelder inntil de berørte parter enten er enige om at den skal bortfalle eller erstattes av en ny, eller inntil en annen ordning er fastsatt av jordskifteretten eller ved gjerdeskjønn. Svaret er derfor at gjerdeplikten ikke bortfaller ved at driften på gården nedlegges. Gjerdeplikten påhviler nemlig grunneieren som eiendomsbesitter. Den som ønsker fordelen ved å eie en eiendom, må også tåle de byrder eierskapet medfører.

Et annet spørsmål er hva husdyrholderen kan gjøre for å få naboen til å oppfylle plikten til å vedlikeholde eksisterende gjerdestrekninger. Det enkleste er selvsagt å ta en prat med naboen og høflig anmode om at vedkommende tar det ansvaret som påhviler ham eller henne. Dersom eieren av naboeiendommen ikke ser seg i stand til å vedlikeholde gjerdet selv, må vedkommende sette bort arbeidet. Selv om arbeidet er satt bort, fritar det ikke eieren fra vedlikeholdsplikten. Eieren må også påse at arbeidet rent faktisk blir utført.

Det forekommer at husdyreieren påtar seg vedlikeholdsarbeidet for naboen, mot betaling for tidsforbruk og innsatsmidler. Dette gir ikke husdyrholderen noen varig forpliktelse, men er å betrakte som et arbeidsoppdrag.

Dersom naboen ikke gjerder til tross for plikten, kan husdyrholderen gå til namsmannen for å få fullmakt til å reise eller vedlikeholde gjerdet for misligholderens kostnad. Ofte vil den gjerdepliktige selv sørge for at arbeidet blir utført, dersom slike virkemidler kommer på tale.
 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere