Et spørsmål vi får nesten ukentlig fra våre medlemmer er om eier av nabobruk eller jordleier har forkjøpsrett når naboeiendom er solgt. Selv om spørsmålet tidligere har vært omtalt i denne spalten, ser vi at det er behov for en oppfriskning.

Svaret er som utgangspunkt nei. Verken nabo eller jordleier har lovfestet forkjøpsrett til nabobruk. Jordleier eller annen nabo kan imidlertid inngå en frivillig avtale med grunneier om forkjøpsrett, men dette er altså opp til partene selv.

Oppfatningen om leietakers forkjøpsrett skyldes nok den tidligere forkjøpsrett staten hadde til slike arealer. Statens forkjøpsrett ble avskaffet ved lov av 4. mai 2001.

Kommunen har i dag to hovedalternativer når kjøper av landbrukseiendom eller tilleggsareal søker konsesjon. Søknaden kan innvilges eller avslås. Avslag kan typisk være begrunnet med at tilkjøpet gir lang transportavstand, noe som gir en lite heldig ressursutnyttelse ved økte driftskostnader, samt trafikale og miljømessige ulemper. Etter et endelig avslag vil eiendommen som regel gå tilbake til selger og selger har da rådighet over om eiendommen skal selges på nytt og hvem som eventuelt får kjøpe. En nabo som har engasjert seg for å få kommunen til å avslå konsesjonssøknaden, får sjelden tilbud om å kjøpe eiendommen.

Spørsmålet er etter dette hvordan man skal innrette seg dersom man trenger et større areal enn det man eier i dag. Her er det ikke mulig å gi et universelt svar fordi det er store variasjoner i arealtilgang (kjøp og leie) og på de enkelte gårdsbruks økonomi. Det viktigste er imidlertid at man må unngå å sette seg i en situasjon hvor man er avhengig av usikre arealer, særlig i områder med lite tilgjengelig areal. I tillegg er det kostnadskrevende å basere seg på tilleggsareal langt unna driftssenteret, og driftsmarginene vil gjerne lide under slike arealer.

Når det ligger til rette for det, kan det være gunstig med så langvarig leieavtale at man rekker å nedskrive større investeringer (for eksempel driftsbygning), før den opphører. Det optimale er å kombinere slik leieavtale med en forkjøpsrett, for det tilfelle at eiendommen selges i løpet av leietiden. En forkjøpsrett betinger oftest at utleier ser at han eller hun ikke vil tape økonomisk på avtalen, og er lettere å få etablert når det er tatt høyde for dette.

Avslutningsvis nevnes at jordlovens delingsbestemmelse ble endret i 2013, slik at det nå er lettere å fradele jordbruksareal som skal selges til nabo med behov for tilleggsjord. Selger kan beholde resten av arealet, i motsetning til tidligere da selger måtte nøye seg med en tomt rundt tunet. Forhåpentlig bidrar endringen til at flere passive grunneiere selger jordbruksareal til naboer med behov for tilleggsjord.