Erstatning for rovdyrtap

Det regnes som tap av husdyr når dyr eller kadaver gjenfinnes, samt når dyret forsvinner og det foreligger sannsynlighetsovervekt for at årsaken er rovdyr.

I 2014 ble «forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovdyr», innført. Formålet med forskriften er å erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Det regnes som tap av husdyr når dyr eller kadaver gjenfinnes, samt når dyret forsvinner og det foreligger sannsynlighetsovervekt for at årsaken er rovdyr.

For å få erstatning må det sendes søknad gjennom Elektronisk søknadssenter senest 1. november i tapsåret. Dersom det ikke er mulig å overholde fristen må dyreeier ta kontakt med fylkesmannen for å avtale videre prosedyre for innsending av søknadsskjema. Avtales det ikke utsatt søknadsfrist, vil søknad om erstatning avvises.

En av forutsetningene for erstatning er at dyreeier har handlet aktsomt, og gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap. I dette ligger det blant annet at i områder hvor rovvilt er en kjent risikofaktor, så må tilsynsfrekvensen være høyere enn i områder uten eller med tilfeldig forekomst av rovvilt. Det er også viktig at straks et taps- eller skadetilfelle er oppdaget så skal det gis melding til Statens naturoppsyn (SNO) for vurdering av årsak. Øvrige vilkår for erstatning kan variere blant annet med hvilke husdyrarter som benyttes, og hvilke rovviltarter som finnes i området.

Det må videre være sannsynlighetsovervekt for at husdyret er drept eller skadet av rovvilt før erstatning tilkjennes.  Utgangspunktet er at dyret må bli funnet, samtidig som SNO konkluderer med at årsaken til tap eller skade mest sannsynlig er rovdyr. I tilfeller hvor dyret ikke kan finnes eller årsaken til tapet er usikkert, skal det foretas en skjønnsmessig vurdering av om det likevel er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsaken. I denne vurderingen skal det blant annet vektlegges hvorvidt beiteområdet har fast bestand av rovvilt, eller om det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyr i beiteområdet.

Forskriften skiller mellom erstatning for tap av dyr og erstatning for følgekostnader. Det skal gis full erstatning for tap av sau og lam. Det vil i denne sammenheng si den verdi av dyret som dyreeier normalt ville oppnådd ved ordinær leveranse til slakteriet. For storfe, hest og hunder fastsettes erstatningsverdien av erstatningsmyndigheten.

Erstatning for følgeskader må kunne dokumenteres, enten for det enkelte dyr eller på besetningsnivå. Et eksempel er dokumentert tap som følge av redusert avlsmessig fremgang som skyldes rovvilttap. At søker tilkjennes erstatning for tap av dyr vil ikke automatisk gi erstatning for følgekostnader.

Dersom det er utbetalt for mye i erstatning, enten som følge av feil fra erstatningsmyndighetenes eller søkers side, kan det kreves tilbakebetaling av hele eller deler av erstatningsbeløpet.

Norges Bondelag har utarbeidet en veileder for hvordan man søker om erstatning ved tap av husdyr til rovdyr. Denne finner du her: Veileder – søknad om erstatning ved tap av husdyr