Bruksendring fra låve til festlokale

Av Kristin Bjerkestrand Eid,
  • Tips en venn om denne siden

Hvilke regler gjelder for ombygging av driftsbygning til annet formål?

Spørsmål: 

På grunn av endret drift på gården, har jeg ikke lenger bruk for hele låven som driftsbygning. Jeg ønsker derfor å innrede mesteparten av den til festlokale. Hvilke regler gjelder for dette?

Svar:

Hovedregelen er at en endring fra låve til festlokale, både krever søknad om dispensasjon fra arealplanen, og dessuten søknad om bruksendring. En slik endring berører dermed både plandelen og byggesaksdelen i plan- og bygningsloven (pbl.).

Dette er et omfattende tema og det er ikke rom for å gå i detaljer her. Et fullverdig svar krever også til en viss grad en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er heller ikke mulig her. Nedenfor følger derfor bare en enkel redegjørelse for det rettslige utgangspunktet.

Dispensasjon fra plan:

Er arealformålet for arealet i kommuneplanen angitt som LNF-område, må det søkes om dispensasjon for nye tiltak som ikke faller innenfor LNF-kategorien.

En dispensasjon fra vedtatt plan krever en begrunnet søknad. Hvorvidt dispensasjon kan gis, beror til en viss grad på skjønnsmessige vurderinger. Kommunen kan ikke gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det ønskes dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt. For å gi dispensasjon, må i tillegg fordelene med å gi dispensasjon være klart større enn ulempene.

Fordi det er store variasjoner fra kommune til kommune i hva som er ønsket bruk og utvikling for arealene i kommunen, vil også vurderingene variere fra kommunene til kommune. Reglene om dispensasjon følger av pbl. kapittel 19.

Bruksendring – byggesak:

Når et bygg er oppført, skal bygget brukes til det formålet og på den måten som følger av byggetillatelse eller lovlig etablert bruk. Hvis byggverket skal brukes på en annen måte enn tidligere forutsatt, kreves derfor søknad om og tillatelse til dette. Dette følger pbl. § 20-1 første ledd bokstav d.

At et tiltak omfattes av søknadsplikt, innebærer at tiltakshaver må ha tillatelse før det nye tiltaket kan settes i verk. Det sentrale hensynet bak søknadsplikten for bruksendring er nemlig at kommunen skal få mulighet til å vurdere om den påtenkte bruken berører hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Den planlagte bruken skal derfor vurderes opp mot någjeldende krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Bruksendringen kan dermed innebære at krav knyttet til for eksempel brann, isolasjon eller trafikale forhold må være oppfylt. I tillegg kan bruksendringen berøre andre lover, for eksempel krav til utslippstillatelse etter forurensningsloven.

Hvilke bruksendringer som er søknadspliktige følger av Byggesaksforskriften § 2-1. Du finner i tillegg mer utfyllende informasjon i Direktoratet for Byggkvalitets veileder HO-1/2011. Denne veilederen kan lastes ned fra direktoratets hjemmeside www.dibk.no.

«Landbruks pluss»

Enkelte bruksendringer kan være av en slik art at de ikke utløser like mange krav i plan- og bygningsloven. Du trenger for eksempel som hovedregel ikke søke om dispensasjon fra plan i forbindelse med etablering av ny tilleggsnæring hvis denne har direkte tilknytning til stedbunden næring. For eksempler og nærmere informasjon se veileder T-1443 om «Landbruk Pluss». Denne kan lastes ned fra www.regjeringen.no. Jeg presiserer for ordens skyld at veilederen er gammel og viser til tidligere regelverk, men oversikten over hvilke tiltak som faller innenfor og utenfor landbruksbegrepet er fortsatt relevant.

 

Vær klar over at selv om et tiltak ikke krever dispensasjon fra plan, kan det likevel være nødvendig med en søknad om bruksendring etter byggesaksreglene, pbl. § 20-1 første ledd bokstav d), se avsnitt ovenfor.

 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere