Avkortning i erstatning for rovdyrtap
Er det lov å gjøre et ekstra fratrekk i erstatningen utover normaltapet når rovdyrtap er sannsynliggjort?
Spørsmål:
Jeg har søkt om erstatning for rovdyrtap tilsvarende 15 sau og 60 lam av en samlet besetning på 130 søyer og 220 lam. Det er beregnet at min besetning skal ha et normaltap på 4 % voksendyr, og et lammetap på 10 %. Dette tilsvarer 5 søyer og 22 lam.
Jeg har kunnet sannsynliggjøre at dyrene er tapt til rovdyr, men jeg har likevel fått en avkortning av erstatningen i tillegg til fratrekk for normaltap. Begrunnelsen er at det ikke anses som sannsynlig at alle dyrene utover normaltapet er tatt av rovdyr, men det vurderes ikke hvilke andre tapsårsaker som foreligger. Er det lov å gjøre et ekstra fratrekk i erstatningen utover normaltapet når rovdyrtap er sannsynliggjort?
Svar:
Utgangspunktet etter naturmangfoldloven § 19 er at staten yter full erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Normaltap erstattes imidlertid ikke. Normaltap er andre tap enn rovdyr, så som sykdom, påkjørsel av bil og lignende tilfeller som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt.
Kort oppsummert er det en forutsetning for erstatning at husdyrkadaver gjenfinnes, eller at det sannsynliggjøres at rovvilt er tapsårsaken. Vilkårene for erstatning er nærmere redegjort for i tidligere utgave av Jus i landbruket.
I 2013 ble den såkalte Krokann-saken behandlet av Frostating Lagmannsrett. Saken gjaldt et tilfelle hvor det var gjort et fratrekk i erstatningsutbetalingen utover normaltapet, selv om det ikke kunne sannsynliggjøres hvilke andre tapsårsaker som forelå utover rovdyr. Lagmannsretten konkluderte med at vedtaket om å redusere erstatningen var ugyldig.
Lagmannsretten mente det forelå sannsynlighetsovervekt for tap til rovdyr basert på pålitelige normaltapstall, det var påvist jervbestand i området, og det var dokumentert tap til jerv som lå nær Krokann sitt beiteområde. I avgjørelsen ble det uttalte følgende: «det må etter rettens oppfatning finnes grunnlag for påviselige og konkrete endringer i normaltapsårsakene for å anta som sannsynlig at et påvist tap ikke skyldes fredet rovvilt».
Videre ble det uttalt: «i utgangspunktet skal det da ikke gjøres fradrag for annet enn normaltapet, med mindre det kan sannsynliggjøres at normaltapsårsaken har endret seg betydelig».
Hvor det er sannsynliggjort at det er rovdyrtap må altså forvaltningen foreta en konkret vurdering av hvilke andre sannsynlige tapsårsaker som finnes for å kunne redusere erstatningen i tillegg til fratrekk for normaltap. Det er ikke tilstrekkelig med en generell henvisning til at det fremstår som lite sannsynlig at alle dyrene skal være tapt til rovdyr. Forvaltningen skal begrunne hvorfor andre årsaker fremstår som mer sannsynlige.
Norges Bondelag er kjent med at flere av våre medlemmer har opplevd å få en avkortning i erstatningen uten at det er foretatt en konkret vurdering av hvilke andre tapsårsaker enn rovdyr som er sannsynlige. I slike tilfeller oppfordres det til å klage saken inn for Fylkesmannen, og eventuelt Miljødirektoratet. Medlemmer av Norges Bondelag kan også ta kontakt med Bondelaget for advokatbistand i slike saker.