Det er ingen tvil om at den som sitter i uskiftet bo, fritt kan selge eiendommen til full pris. Foreligger det en takst på kr. 3 000 000,-, kan altså eiendommen selges for kr. 3 000 000,-. Det gjelder likevel ikke dersom taksten er åpenbart for lav. Er et identisk bruk i området tidligere solgt for kr. 4 000 000,-, vil det være et varsel om at taksten er for lav. I et slikt tilfelle vil det være naturlig å innhente ny takst.

Når full pris er fastsatt, oppstår spørsmålet om det kan gis åsetesfradrag. Utgangspunktet er arveloven § 19, som forbyr utdeling av gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. I en dom av 10. september 2007 forutsatte Borgarting lagmannsrett at det ikke kan gis åsetesfradrag fra et uskiftebo. Her må det sannsynligvis tas et forbehold for de tilfeller uskifteboet kan tjene på å gi åsetesfradrag. Det vises til at åsetesfradrag på minimum 25 % i noen tilfeller kan gi et skattefritak som overstiger åsetesfradraget. Det er imidlertid ikke plass til å gå nærmere inn på dette her.

Den som sitter i uskiftet bo har etter dette tre alternativer om vedkommende ønsker å gi en gave (åsetesfradrag) i forbindelse med eiendomsoverdragelsen.

Første alternativ er at de øvrige søsken (overtakers søsken) samtykker i gaven. Samtykket bør være skriftlig. For umyndige barn er det nødvendig med samtykke fra overformynderiet.

Annet alternativ er at de øvrige søsken får en verdimessig like stor utdeling fra uskifteboet. Får for eksempel den som overtar gården et åsetesfradrag på kr. 1 000 000,-, skal også hans eller hennes søsken ha tilsvarende verdier.

Tredje alternativ er at den som sitter i uskiftet bo velger å skifte. På skifte etter den odelsberettigede ektefellen, vil overtakeren ha krav på åsetesfradrag, jf odelsloven § 51, jf § 56. Er det den «inngiftede» ektefellen som er død, vil den odelsberettigede ektefellen kunne gi en gave av sin boslodd. Ved skifte har også lengstlevende rett på arv fra førstavdøde.

Erlend S. Daling
Advokat