Åsetesretten er en fortrinnsrett til å få overta odelseiendom eller eiendom som det kan hevdes odel på, i forbindelse med dødsboskifte, jf. odelsloven § 51. Det er bare livsarvingene (etterkommerne) etter avdøde som har åsetesrett etter odelsloven. Den som overtar eiendommen i henhold til åsetesrett, har krav på åsetestakst, jf. odelsloven § 56. Åsetestaksten, også innimellom benevnt «billig takst» settes ofte til 75 % av odelstaksten.

Etter skatteloven § 9-13 vil alle som befinner seg innenfor personkretsen i arveloven kapittel 1 eller 2, dvs. i egen og eventuell ektefelles slekt i opp eller nedstigende linje, i første sidelinje eller i annen sidelinje så nære som søskenbarn (fetter og kusine), være åsetesberettiget. Overdragelse av landbrukseiendom til disse kan skje skattefritt dersom vederlaget ikke overstiger 75 % av omsetningsverdien. I slike tilfeller sier vi at åsetesprinsippet benyttes (uegentlig åsete), og at det innrømmes et åsetesavslag på 25 %.  

Som vi ser er begrepet åsete i odelsloven betraktelig snevrere enn i skatteretten. For det første er det bare livsarvinger som har åsetesrett etter odelsloven. Som det går frem av avsnittet over er personkretsen betraktelig større i skatteretten. For det annet gjelder åsetesretten innenfor odelsretten kun ved dødsboskifte. Innenfor skatteretten benytter vi begrepet uavhengig av om det gis gave eller arv. Det er skatterettens åsetesbegrep som benyttes ved ordinære generasjonsskifter, og har derfor langt større praktisk betydning enn odelslovens åsetesbegrep.

 

Marianne E. Imerslund
advokatfullmektig
 

4.12.2012