Spørsmål:

Jeg er en bonde som har hørt at naboen har lagt gårdsdriften i et aksjeselskap. Selv driver jeg med korn og poteter, og vurderer å legge driften i et aksjeselskap. I dag driver jeg gården som et enkeltpersonforetak. Jeg ser at myndighetene gjør det enklere og billigere å drive aksjesselskap. Bør jeg omorganisere virksomheten min?

Svar:

Tradisjonelt sett har AS i landbruket vært sjelden. Dette skyldes dels praktiske utfordringer som et AS vil støte på i tilknytning til odel, konsesjon og enkelte tilskuddsordninger. Vi kjenner til at det i de senere årene har blitt stiftet aksjeselskap som eier gårdsbruk.

Det finnes AS som har søkt og fått innvilget konsesjon for å eie gårdsbruket, men som du skriver er det mest aktuelle, og vanligste, å legge driften i AS. Vi ser at dette særlig gjøres i tilfeller hvor det kreves stor innstas av kapital og hvor risikoen er stor. Går selskapet konkurs, er det kun aksjekapitalen som går tapt. Hvor for eksempel det skal settes i gang virksomhet utenfor det tradisjonelle landbruket i form av hytteutbygging, kan hytteutbyggingen legges i eget aksjeselskap. Hvis man ser på mer tradisjonelt landbruk har aksjeselskapsformen vært benyttet der hvor man legger om og satser stort på spesialproduksjon av for eksempel tomater.

Ved å legge driften av gården i et aksjeselskap vil man anses som ansatt i selskapet, og det må betales arbeidsgiveravgift. Samtidig får man rettigheter til sosiale ytelser som ansatt.

For mindre aksjeselskap er revisjonsplikten falt bort fra 1. mai 2011, og det er forslag om reduksjon av aksjekapitalen fra kr 100 000 til kr 30 000.

Når driften av landbruket blir lagt i et aksjeselskap vil man ikke ha krav på jordbruksfradrag, da dette kun gis som et personlig fradrag til den personlige eier av landbrukseiendommen.

Et aksjeselskap vil på lik linje med et enkeltpersonforetak i utgangspunktet ha rett til produksjonstilskudd, avløserrefusjon for ferie og fritid og erstatning for avlingsskade. Det er noen begrensninger til hvilke foretak som kan søke. Legger du for eksempel kornproduksjonen din i et aksjeselskap sammen med naboene og aksjeselskapet søker, men du har beholdt noe av kornproduksjonen i enkeltpersonforetaket, vil du ikke kunne søke produksjonstilskudd for den delen som gjelder kornproduksjonen i enkeltpersonforetakt. Driver du melkeproduksjon utenom aksjeselskapet, vil du kunne søke produksjonstilskudd for denne driften, da det gjelder en annen type produksjon. Driftsfellesskap og aksjeselskap som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan heller ikke søke produksjonstilskudd. På grunn av krav om næringsinntekt, vil kun enkeltpersonforetak ha krav på avløsertilskudd for sykdom.

Ved en tradisjonell drift av gården vil nok det mest hensiktsmessige være å drive det som et enkeltpersonforetak. Fortsatt er enkeltpersonforetak den foretaksformen med de laveste administrative kostnadene. Som bonde har er du også sikret 100 prosent dekning av sykepenger og fødselspenger gjennom en tilleggsdekning i jordbruksavtalen.