De fleste private arbeidsgivere plikter å spare obligatorisk tjenestepensjon til sine ansatte. For at arbeidsgiver skal være omfattet av ordningen, følger det av otp-loven § 1 at foretaket må ha:

a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Det er ikke skjedd noen endringer i otp-loven § 1, dvs. at lovens virkeområde er uendret.

Også etter de tidligere reglene var det ikke alltid tilstrekkelig for plikten til pensjonssparing at arbeidsgiver var omfattet av otp-loven § 1. Det var i tillegg en del vilkår som måtte være oppfylt hos arbeidstaker for å være omfattet av ordningen. En arbeidsgiver kunne ha pliktig sparing til noen av sine ansatte, mens andre ansatte falt utenfor. Kravene var at den ansatte måtte være minst 20 år, og ha en stillingsprosent på minst 20 %. Først for inntekt som oversteg 1 G var arbeidsgiver pliktig til å spare pensjon til den ansatte. Disse begrensningene medførte at mange deltidsansatte og sensongarbeidere falt utenfor ordningen, enten fordi de var for unge, hadde for lav stillingsprosent eller tjente under 1 G.

Etter de nye reglene er aldersgrensen på 20 år satt ned til 13 år (som også er aldersgrensen for opptjening av pensjon etter folketrygdloven). Kravet om minst 20 % stilling er bortfalt, og arbeidsgiver plikter å spare pensjon til de ansatte fra første krone.  Ansatte får rett til medlemskap i ordningen når inntekten overstiger grensen på rapporteringspliktig lønn i A-ordningen (hovedregel kr 1000, men kr 10 000 for skattefrie organisasjoner mv).

I praksis innebærer endringene at arbeidsgivere som er omfattet av otp-loven § 1 må spare tjenestepensjon til alle sine ansatte over 13 år (også evt. egne barn som lønnes i bedriften). Arbeidsgiver må spare minst 2 % den ansattes inntekt fra første krone opptil 12 G. For arbeidsgivere som faller utenfor otp-loven § 1 har disse endringene ingen betydning. F.eks. vil et foretak hvor kun innehaver og en deltidsansatt i 15 % stilling, falle utenfor loven, og arbeidsgiver plikter ikke å spare tjenestepensjon til den deltidsansatte. Er det imidlertid flere ansatte i foretaket, f.eks. innehaver, én ansatt i 100 % stilling, og én ansatt i 15 % stilling, er arbeidsgiver omfattet av otp-loven § 1 (bokstav b), og arbeidsgiver plikter å spare pensjon til begge de ansatte, også den ansatte som kun jobber 15 % stilling.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at det ikke lenger er noen særlige regler for sesongarbeidere. Hvis arbeidsgiver er omfattet av otp-loven skal det spares tjenestepensjon til alle sesongarbeiderne fra første krone. Det har ingen betydning i denne sammenheng om sesongarbeideren er omfattet av kildeskattordningen.

Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler i forskrift. Dette innebærer at bedrifter som har obligatorisk tjenestepensjonsordning, må ha tilpasset sine pensjonsordninger til de nye reglene senest 30. juni 2022. Det er ikke stilt krav om at endringen i pensjonsgrunnlaget eller endringer i medlemskapskriterier, skal få virkning for perioden mellom 1. januar 2022 og tidspunktet for endring av den enkelte pensjonsordning.