I FSFIN § 16-10-4, jfr. sktl. § 16-10, er det definert hva BSU-midlene kan brukes til. Her fremgår det at sparebeløpet kan anvendes til «erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig». Kostnader til erverv vil typisk være kjøpesum ved kjøp av bolig, dokumentavgift og nedbetaling av boliglån. Senere vedlikehold/påkostning av egen bolig er også omfattet.

Anvendelsesområde knytter seg til «egen bolig». Våningshus på gårdsbruk anses som bolig. I begrepet «egen bolig» ligger det videre en forutsetning ikke bare at man bor i boligen, men også at man er eier. Når det gjelder eierskapet til boligen, fremgår det av skatte-ABC kapittelet «BSU» pkt. 2.2. at også mellom ektefeller vil eierforholdet være avgjørende. Det er ikke tilstrekkelig at boligen inngår i felleseie. Med andre ord – dersom begge ektefeller skal kunne benytte sine BSU-midler, må begge være medeier av boligen/gården.

Det er i utgangspunktet det reelle eierforholdet som er avgjørende. Verken lov, forskriftstekst eller Skatte-ABC stiller krav om at eierskapet skal være tinglyst. Vår erfaring er likevel at bankene krever at ektefelle som ønsker å benytte sine BSU-midler må være tinglyst eier. Størrelsen på tinglyst eierandel har ingen betydning. Spørsmålene fra ektefellene blir gjerne da hvilke konsekvenser det vil få å tinglyse en eierandel på den andre ektefelle.

Kostnadsmessig er det ingen betenkeligheter. Tinglysning av eierandel på ektefelle utløser ikke dokumentavgift, jfr. stortingsvedtaket § 2 e. Det påbeløper kun tinglysningsgebyr på kr. 585 (papirversjon), og eventuelt kr. 1516 for tinglysning av ektepakt. Overføringen av eierandel til ektefelle er ikke en skattemessig realisasjon og vil dermed ikke utløse gevinsbeskatning.

Bakgrunnen for at kun den ene ektefelle er tinglyst som hjemmelshaver er ofte at denne har overtatt gården skattefritt etter sine foreldre/andre slektninger etter sktl. § 9-13. En senere overføring av eierandel til ektefelle, vil ikke medføre skatteplikt for foreldre/andre slektninger som har solgt gården skattefritt etter sktl. § 9-13. For å gardere seg, er likevel mange regnskapsførere som anbefaler at man venter et år eller to med overføring av eierandel på ektefelle.

Et vanlig spørsmål fra ektefellene er også om overføring av eierandel til den andre ektefelle får betydning for det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse eller dødsfall. Ved skilsmisse/dødsfall er det formuesforholdet (felleseie/skjevdeling/særeie), ikke eierforholdet, som får betydning. Som regel har den ektefelle som står som eier av gården et skjevdelingskrav i gården. Siden man bare vil kunne ha skjevdelingskrav i det man eier, bør man ikke overføre større eierandel enn at man har skjevdelingskravet sitt i behold i egen eierandel. Eksempel: Har man 25 % skjevdelingskrav i gården, vil overføring av 50 % eierandel til ektefelle, ikke være problematisk. Har man imidlertid et skjevdelingskrav på 75 %, og overfører 50 % til ektefelle, taper man 25 % av skjevdelingskravet. Det kan derfor være lurt å vurdere størrelse på skjevdelingskrav/særeie før man overfører eierandel til ektefelle.

Innebærer overføring av eierandel et gaveelement må partene opprette ektepakt for at gaven skal være gyldig.