Oppdatert 4. februar 2022.

Generelt
Ofte ser vi at utmarkslag som er organisert som samvirkeforetak eller forening, er opprettet uten at det er skrevet noe i vedtektene om hvem som eier jakt- og fiskerettighetene. Det er heller ikke utarbeidet leieavtaler mellom medlem og lag. Medlemmet fakturerer ikke foretaket for utleie av jakt- og fiskerettigheter. Foretaket som leier ut jakt- og fiskerettigheter til sluttkunder opparbeider seg isolert sett et overskudd. Overskuddet fordeles mellom medlemmene uten at det skjer noen fakturering eller avregning. Det fattes heller ikke noen formell beslutning om etterbetaling til medlemmene. Med andre ord så mangler det ofte viktig dokumentasjon til bruk i regnskap og skattemeldinger.

Denne artikkelen tar for seg reglene for overføring av overskudd i utmarkslag til medlemmene/grunneierne. Dersom foretaket ikke følger de formelle reglene for utbetalinger, kan disse i sin ytterste konsekvens bli omgjort til skattepliktig inntekt hos foretaket. Søk gjerne bistand hos et regnskapskontor ved overføring av utmarkslagets overskudd til medlemmene.

Merverdiavgift ved utleie av jakt- og fiskerett
Omsetning av jakt- og fiskerettigheter er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 (2) bokstav h. Dette gjelder uansett om det er grunneieren selv som omsetter jakt/fiske til sluttbruker, eller om det er foretaket som står for dette. Alminnelig sats på 25 % skal benyttes. Satsen gjelder selv om grunneieren får betalt basert på antall kilo kjøtt og fisk som sluttbrukerne tar ut fra grunneierens eiendom. Det skal imidlertid ikke beregnes merverdiavgift på utleie av jakt- og fiskerettigheter på statens grunn eller i bygdeallmenninger.

Hvis grunneier selger jakt/fiske via et foretak/en forening, skal også omsetningen til foretaket/foreningen beregnes med avgift. I realiteten snakker vi om at grunneier «leier ut» jakt-/fiskerettighetene til foretaket. Det skal da også beregnes alminnelig sats (25 %) på leien.

Samvirkeforetak
Inntekter fra et samvirkeforetaks omsetning av jakt- og fiskerettigheter kan tilbakeføres til medlemmene på to måter; enten som direkte vederlag for medlemmenes utleie av jakt- og fiskerettigheter til samvirkeforetaket, eller som utdeling av foretakets årsoverskudd.

Direkte vederlag
Dersom grunneierne skal få betalt av samvirkeforetaket i form av direkte vederlag, skal medlemmene i utgangspunktet fakturere sine krav på ordinær måte. Dette er ofte vanskelig å få til i praksis.

Samvirkeforetaket kan i stedet avregne leien på vegne av medlemmene. Foretaket utarbeider salgsdokumentasjon som medlemmet vanligvis ville ha utarbeidet selv. Avregningen må fortrinnsvis skje før årsslutt for å kunne behandles som driftskostnader i samvirkeforetakets årsregnskap.  

Hvis samvirkeforetaket skal foreta avregning, må foretaket i utgangspunktet bringe på det rene om medlemmet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og deretter avregne ut fra medlemmets avgiftsmessige status. Samvirkeforetaket har imidlertid mulighet til å foreta alle avregningene med merverdiavgift, uavhengig av medlemmenes avgiftsmessige status, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-11-1. Et samvirkeforetaks avregning med merverdiavgift forutsetter at foretaket hovedsakelig tilvirker eller forhandler produkter fra medlemmenes fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer. 

Samvirkeforetaks avregning til medlemmene med merverdiavgift gjelder uavhengig av om foretaket er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom foretaket ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, vil det trolig ikke være lønnsomt å leie ut jakt- og fiskerettigheter gjennom foretaket. Dette fordi merverdiavgift som foretaket betaler til medlemmene, vil bli driftskostnader som det ikke kan kreves fradrag for som inngående merverdiavgift.

Disponering over årsoverskuddet
I stedet for å betale direkte vederlag kan samvirkeforetaket dele ut årsoverskuddet til medlemmene. Samvirkeloven § 26 åpner for fire ulike måter å disponere årsoverskuddet på; etterbetaling til medlemmene, avsetning til etterbetalingsfond, avsetning til medlemskapitalkonti og forrentning av andelsinnskudd eller medlemskapitalkonti. Dette er de eneste lovlige løsningene for overføring av overskudd til medlemmene. Det er ingen generell adgang til å fordele foretakets midler ellers. For at et samvirkeforetak skal kunne dele ut midler etter de lovlige løsningene, forutsettes det også at disse metodene fremgår av vedtektene og besluttes av årsmøtet. Det antas at den mest aktuelle løsningen for disponering av årsoverskuddet i et utmarkslag vil være etterbetalinger til medlemmene.

Etterbetalingene fordeles til medlemmene basert på deres andel av omsetningen/samhandlingen med foretaket. For utmarkslag uten noen formalisert omsetning mellom foretaket og medlemmene kan det ofte være vanskelig å finne det enkelte medlems omsetning med foretaket. I utmarkslag vil man imidlertid vanligvis kjenne den enkeltes prosentandel av jakt- og fiskerettigheter som medlemmet rår over, og dette vil utgjøre medlemmets andel av samhandlingen. Etterbetalingen utbetales vanligvis til medlemmene umiddelbart etter at årsmøtet har fattet sin beslutning. Etterbetalingene utbetales med merverdiavgift uavhengig av medlemmets avgiftsmessige status, og behandles enten som næringsinntekt eller som kapitalinntekt hos medlemmet avhengig av medlemmets skattemessige status.

Forening
I utmarkslag organisert som forening kan inntekter fra lagets salg av jakt- og fiskerettigheter kun tilbakeføres til medlemmene gjennom direkte vederlag. Det er ikke anledning til å tilbakeføre penger til medlemmene gjennom disponering av lagets årsoverskudd.

Direkte vederlag kan enten faktureres av medlemmene, eller foreningen kan avregne leien på vegne av medlemmene på samme måte som samvirkeforetak. Foreninger følger de samme reglene som samvirkeforetak når det gjelder merverdiavgift på avregningene.