Denne artikkelen ble første gang publisert 19. desember 2024. Artikkelen er nå oppdatert, og publisert på nytt.

Inntekter fra salg av egenprodusert overskuddsstrøm fra private boliger og fritidsboliger har hittil vært skattepliktige uavhengig av inntektenes størrelse. Gjennomføringen av skatteplikten har vært uforholdsmessig krevende for både skattytere og skattemyndighetene. Dette har medført at skattemyndighetene ikke har skattlagt slike inntekter.

For å forenkle prosessen med beskatning av inntekter fra salg av overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg for fornybar energi, har Stortinget vedtatt å innføre særregler. Særreglene gjelder for strømsalg fra produksjonsanlegg tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig. Særreglene omfatter blant annet inntekter fra salg av overskuddsstrøm fra private solcelle- og flisfyringsanlegg. De nye reglene trådte i kraft fra og med inntektsåret 2024.

Inntekter fra salg og overføring av overskuddsstrøm fra slike anlegg beskattes etter en sjablongregel. Bruttoinntekt under kr 15 000 er skattefri. For inntekter som overstiger det skattefrie beløpet, beskattes 85 %. Dette betyr at det gis et sjablongfradrag for kostnader på 15 % som overstiger det skattefrie beløpet. Det er ikke adgang til å fradragsføre konkrete kostnader knyttet til driften eller å avskrive investeringen i produksjonsanlegget. Inntekter fra salg av egenprodusert privat overskuddsstrøm beskattes som kapitalinntekt.

Investeringskostnader til et fornybart produksjonsanlegg tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig anses som en påkostning. I så fall kan påkostningen legges til boligens/fritidsboligens inngangsverdi ved et eventuelt fremtidig skattepliktig salg av eiendommen.

For at en personlig skattyter skal kunne påberope sjablongregelen må produksjonsanlegget som det selges overskuddsstrøm fra, ha til hovedformål å forsyne egen bolig/fritidsbolig med energi. Det er ikke noe krav til at produksjonsanlegget er plassert på egen bolig/fritidsbolig eller en bygning som har tjenende funksjon for egen bolig/fritidsbolig. Det kreves imidlertid at produksjonsanlegget er plassert på samme eiendom som boligen/fritidsboligen anlegget forsyner med energi, befinner seg. F.eks. vil beskatning av inntekter fra salg av overskudsstrøm fra et privat solcelleanlegg som forsyner våningshuset på gården med energi, men som følge av solforholdene på eiendommen er plasser på taket til eiendommens driftsbygning, være omfattet av sjablongregelen.

Videre forutsettes det at eier av produksjonsanlegget har inngått en avtale om salg av overskuddsstrøm med kraftleverandør. Salg av overskuddsstrøm fra produksjonsanlegg for fornybar energi som er konsesjonspliktige, omfattes ikke av særreglene.

Produksjonsanlegg som har til hovedformål å produsere strøm for salg eller er til bruk i næringsvirksomhet, faller utenfor særreglene, og følger de alminnelige skattereglene for den konkrete aktiviteten/næringsvirksomheten.

I de tilfellene der produksjonsanlegget brukes både i næring og privat, og anleggets hovedformål er å forsyne egen bolig/fritidsbolig med energi, vil salg av overskudsstrøm fra anlegget beskattes etter sjablong-regelen fra og med inntektsåret 2024. For et slikt produksjonsanlegg vil det etter overgangen til sjablongbeskatningen ikke være adgang til å fradragsføre kostnader knyttet til den næringsmessige bruken av anlegget eller å avskrive deler av investeringen i produksjonsanlegget. Dette gjelder uavhengig av hvordan anlegget skattemessig har blitt behandlet før 2024. Se Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 5. mars 2025.  

Kraftselskapene får opplysningsplikt overfor skattemyndighetene. Det skal opplyses om verdien av kjøpt/overført overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg, slik at både skattemyndighetene og skattyterne får tilgang til relevant informasjon for å ta stilling til eventuell skatteplikt. Rapporteringsplikten for kraftleverandørene trer først i kraft med virkning fra inntektsåret 2025.