Avklaring fra Skatteetaten vedr. Finansdepartementets pressemelding 5/24 


Finansdepartementet slo tidligere i år fast at det ikke vil bli skatt på salg av overskuddsstrøm fra private boliger for 2023 og tidligere år, se presseoppslag 8. mars 2024. Skatteplikten for salg av overskuddsstrøm fra private boliger skal utredes nærmere og finansministeren har varslet at regjeringen tar sikte på å legge fram egne regler for dette i statsbudsjettet for 2025.
Da våningshus på gårdsbruk ikke ble nevnt i denne pressemeldingen, anmodet vi Skattedirektoratet om en avklaring om dette innen fristen for innlevering av skattemeldingen.  Nylig fikk vi et brev fra Skatteetaten der de bemerker at fritaket for salg av overskuddsstrøm ikke gjelder for næringsdrivende. De presiserte at fritaket heller ikke gjelder for anlegg hvor produsert strøm benyttes delvis i næring og delvis til privat forbruk i tillegg til salg av overskuddsstrøm.

Vi sa i vårt nyhetsbrev i mars at en det må antas at også våningshus er omfattet av fritaket all den tid dette også er et privat hjem. På bakgrunn av uttalelsen fra Skatteetaten må vi legge til grunn at næringsdrivende som også produserer overskuddsstrøm fra private boliger, inntil videre må ta inntekten til beskatning. Dersom bonden har to separate solcelleanlegg, hvor det ene er privat og knyttet til primærboligen (våningshuset) og er helt atskilt fra det som produserer for næringsdrift, mener vi – i mangel av andre holdepunkter – at det er grunnlag for å behandle inntekter av strømproduksjon fra det private anlegget som skattefri inntekt. Vi vil jobbe videre for å få flere avklaringer mht. inntektsføring fra solcelleproduksjon, herunder hva som skal til for å anse produksjonen fra våningshus som skattefri.

Avklaring fra Skatteetaten vedr. salg av overskuddsenergi via bruk av Solkonto


Bruk av solkonto innebærer at en ikke mottar oppgjør fra kraftselskapet på det tidspunkt den næringsdrivende selger overskuddsenergi fra solcelleanlegget. I stedet får vedkommende en rett (opsjon) til på et senere tidspunkt å ta ut et ønsket antall kWh. På tidspunktet man tar ut igjen oppsparte kWh foretas et nettooppgjør, og først da vet den næringsdrivende hvilken pris hen får pr kWh.

Skatteetaten presiserer at det må beregnes en inntekt når kraften realiseres ved overføring til kraftleverandør. I mangel av konkret verdi, må den næringsdrivende fastsette verdien etter beste skjønn. I tilfeller overføring av kraft og uttak fra solkonto skjer i samme inntektsår, vil vederlaget normalt tilsvare verdien som oppnås ved uttak av kWh fra solkontoen. Der en etter sistnevnte metode her inntektsført gjennom året til verdien en har fått pr kWh på uttakstidspunktet, må en ved årsskifte kunne vise til hvor mye de har «til gode» hos kraftleverandøren og inntektsføre tilgodehavende kWh til en skjønnsmessig pris ved nyttår. 

Merverdiavgift må innberettes ved salg av overskuddsenergi, den næringsdrivende må selv besørge dette, selv om kraftselskapet ikke har spesifisert utgående avgift på sin faktura.
Dette står nærmere omtalt i vår artikkel Solcelleanlegg i landbruksnæringen