Landbruket i Norge er avhengig av en stabil økonomisk politikk.- Fra 2005 er matmomsen økt med 4 prosentenheter. Matmomsen må reduseres igjen, skriver Bondelaget i brevet som Stortingets finanskomite fikk under høringen om forslaget til statsbudsjett for 2014. - Lavere matmoms er god fordelingspolitikk og demper grensehandelen, slik at veriskapingen hos primærprodusent, matindustri og dagligvarehandel opprettholdes i Norge, understreker Bondelaget

Viktig med en stabil økonomisk politikk

I kommentarene til forslaget til statsbudsjett, peker Bondelaget på viktigheten av en stabil øknomisk politikk. - Jordbruket og næringsmiddelindustrien er den største ikke-oljerelaterte industrien i Norge med tilsammen 90.000 sysselsatte. Det er derfor positivt at Regjeringen gjennom "vekstpakken" legger til rette for bedret konkurransekraft, økt lønnsomhet og grunnlag for å styrke investeringene i fastlandsbedriftene, heter det.

Bondelaget om skatter avgifter og toll

  • Vekstpakken: Forslaget om redusert skattesats for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper, redusert trygdeavgift for personlig næringsdrivende og startavskriving for kjøp av maskiner og utstyr er tiltak som vil bedre investeringsevnen også i landbruket.
  • Økt bunnfradrag i formuesskatteordningen er et steg i riktig retning mot fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital
  • Bondelaget er kritiske til at lettelsen i bunnfradraget delvis finansieres ved å øke ligningsverdien for næringseiendom.

Reinvesteringer

  • Norges Bondelag er fornøyd med at Regjeringen foreslår å utvide reinvesterings-området i Skatteloven til å gjelde tilsvarende som for salg av festetomter.
  • Norges Bondelag støtter intensjonen bak forslaget om nye botidsregler i forbindelse med gevinstbeskatning av egen bolig.

Fondsavsetninger

  • Norges Bondelag ber finanskomiteen bidra til at det blir etablert en fondsavsetnings-ordning etter modell av skogfondordningen. . Behovet for fremtidige investeringer er stort, og fondsavsetning med skattefordel vil være et viktig tiltak for å øke egenkapitalfinansieringen av investeringene.

Investering framfor nedlegging

  • En av de store endringene ved innføring av skattereformen i 2006 var at realisasjonsgevinster nå inngår ved beregning av personinntekt dersom arealet som realiseres er en del av en eiendom i aktiv drift. Bondelaget vil endre reglene, slk at skattesystemet motiverer til investering framfor nedlegging.

Mister retten til sykepenger

  • Foretaksmodellen kan redusere muligheten til opptjening av rettigheter i folketrygden fordi rentekostnadene i virksomheten skal trekkes fra i foretaksmodellens beregning av personinntekt. Noe som igjen innebærer at mange som investerer i landbruket mister retten til sykepenger, foreldrepenger, pensjonssparing osv. Det vil Bondelaget endre.

Likestilling for tilleggsytelser

  • Selvstendig næringsdrivendes muligheter til å opparbeide tilleggsytelser ved siden av alderspensjon etter Folketrygdloven er i dag svært begrenset. Norges Bondelag ønsker likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og lønnstakere når det gjelder rammene for avsetning til pensjon etter Innskuddspensjonsloven.