Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som grunnlag for årets jordbruksforhandlinger.  

Grunnlagstallene viser at inntektsutviklingen i jordbruket var tilnærmet flat i perioden 2015 til 2019. Fra 2019 til 2020 viser tallene en gjennomsnittlig inntektsvekst (på kr 60.400) per årsverk.

Lars Petter Bartnes. – Tall for 2020 gjenspeiler at det er balanse i flere markeder samtidig som bortfallet av grensehandelen har gitt økte markedsmuligheter. Det er positivt. Det endrer ikke det faktum at svak inntektsutvikling i de foregående år har gitt en tøff økonomisk situasjon for flertallet av bøndene. Det tar vi med oss inn mot årets jordbruksoppgjør, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Budsjettnemnda understreker at flere forhold, som tørken i 2018 og koronapandemien i 2020 og 2021, bidrar til mer usikre tall enn tidligere. Det gjør at inntektsutviklingen i jordbruket nå må vurderes over en lengre tidsperiode. Kommende forhandlinger er for 2022, og da er det forventet at markedssituasjonen er tilbake til normalen.

– Vi vil fortsette å produsere mat på norske ressurser, der jorda ligger, og øke norskandelen. Skal vi få til det, må vi ha en inntektsutvikling framover som gjør det mer lønnsomt å drive.  Med den inntektsutviklingen bøndene har hatt fra 2015, har avstanden i kroner til andre grupper i samfunnet økt, og det gir høye forventninger i organisasjonen. Årets oppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft, sier Bartnes. 

Korn og husdyrproduksjoner ligger lavt, økning for svin og kylling

Budsjettnemndas beregninger for såkalte referansebruk, viser lave inntekter og en svak forventet inntektsvekst fra 2019 til 2021 for bønder som produserer korn, lam og storfekjøtt.

– Dette kjenner vi oss igjen i. Representantskapet i Norges Bondelag pekte i sin resolusjon tydelig på behovet for å styrke økonomien særlig for bønder med korn, lam og storfekjøtt. Sett i lys av referansebrukene, er det heller ikke en god inntektssituasjon for de som driver med melk, grønnsaker eller frukt og bær, sier Lars Petter Bartnes.

Grunnlaget viser inntektsvekst for svin og kylling i perioden 2019 til 2021. Det skyldes i hovedsak et marked i balanse og prisvekst. Tallene bidrar til å løfte gjennomsnittet for jordbruket.

– Innenfor svineproduksjonen har vi tatt grep for å regulere markedet, betalt av næringen selv, og det er bra at det gir økonomiske resultater for bonden, påpeker Lars Petter Bartnes.

Jordbruket leverer sitt krav tirsdag 27. april.

 

  • Hva er Budsjettnemnda for jordbruket?

Budsjettnemda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sekretariatsfunksjonen. Mandatet deres er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, som skal brukes som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.

  • Første omfattende tallgrunnlag siden 2019

På grunn av koronapandemien og stor økonomisk usikkerhet, utviklet ikke Budsjettnemnda et tallgrunnlag som vanlig for oppgjøret i 2020. De utviklet heller ikke tall for referansebrukene, og da var det ikke grunnlag for å si noe om inntektsutviklingen ut fra størrelse, geografi eller produksjon.

  • Hva er Totalkalkylen?

Totalkalkylen er normaliserte regnskap som brukes i jordbruksforhandlingene for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Resultatmålene beregnes som gjennomsnitt for alle bruk, uavhengig av driftsform, størrelse, investeringsfase og område i landet. Resultatene på det enkelte bruket vil variere kraftig etter disse forholdene og fra gjennomsnittet som måles i Totalkalkylen. 

Pelsdyrproduksjonen er vedtatt avviklet. Pelsdyr er tatt ut av Totalkalkylen tilbake til 1959, fordi erstatningsutbetalingene ville påvirket resultatmålene sterkt disse årene. Dette uten at det kunne knyttes til endringer i produksjonen, og ville gjort det vanskeligere å bruke Totalkalkylen til vurderinger av inntektsutviklingen over tid.

  • Referansebrukene

Referansebruk er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, størrelser og geografiske områder, og gir et bilde av den økonomiske situasjonen.