Endring i WTO-avtalen fører til at det fra 2021 ikke lenger vil være mulig å eksportere Jarlsbergost med eksportstøtte. Norge har eksportert om lag 10.000 tonn Jarlsbergost tilsvarende 100 mill. liter melk med eksportstøtte finansiert av bøndene selv over prisutjevningsordningen. Eksporten foregår hovedsakelig til det amerikanske markedet.

- Stopp i eksportstøtte er vedtatt av Stortinget. Bondelaget har derfor jobbet hardt for at Stortinget skal vedta kompenserende tiltak til melkebøndene. Utover en engangssum for omstillingsmidler til storfekjøttproduksjon (IBU), sier Stortinget blankt nei til noe annet, og har bestemt at disse kostnadene må melkebøndene bære selv, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsregulator Tine anslår at lite eller ikke noe av melkemengden som blir til overs vil kunne fases inn i det norske markedet.

- Meieriindustrien må sette markedsarbeidet øverst på prioriteringslista og øke anvendelsen av melk gjennom produktutvikling og nye omsetningskanaler. Norske melkebønder står tilbake med utfordringen om å ta ned produksjonen med åtte prosent på halvannet år. Hvordan skal vi løse dette? Spør Bartnes.

Det skal fortsatt produseres melk over hele landet

I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om at et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober. Regelverket for kjøp og salg er besluttet suspendert ifra 1. august i år, i påvente av at nytt regelverk utformes. Inn i dette arbeidet er det noen viktige prinsipper som Bondelaget hever høyt.

- Det er melkeproduksjon over hele landet, og det skal det fortsatt være. Melkeproduksjon er en bærebjelke i distriktslandbruket, og bidrar til stor aktivitet over hele landet, sier Bartnes, og slår fast at dette innebærer at det er viktig at melkeproduksjonen reduseres relativt like mye i de ulike melkekvoteregionene, slik at vi unngår at noen regioner tømmes for melk. Dette er også slått fast i jordbruksavtalen.

Hvilke muligheter har vi?

I tida framover ønsker Bondelaget en debatt om mulige løsninger for å tilpasse melkemengden til det som vil være behovet fra 2021.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

- Utfallet ville blitt noe helt annet om norske melkebønder skulle møtt en hverdag hvor åtte prosent av markedet brått falt bort, uten annet enn markedet til å styre produksjonen, sier Bartnes.

De to siste kvoteårene har den andelen av melkekvota som har blitt solgt til staten, ikke blitt solgt ut igjen til andre melkeprodusenter. Dette har vært det eneste virkemidlet for å tilpasse norsk produksjon til de nye rammevilkårene for eksport. Dette har tatt ut 4 - 6 mill. liter årlig. Sett opp mot behovet for å redusere med 100 mill. liter, monner dette tiltaket lite.

Det er mange hensyn å ta, Bartnes er tydelig på at forslagene vil gi negative utslag.

- Dette kommer til å merkes av melkebøndene, og det er leit. Bondelagets jobb er å se på totaliteten, og ikke miste av syne målet om at vi fortsatt skal ha en levedyktig melkeproduksjon på gårder av ulik størrelse over hele landet, slår Bartnes fast.

Jordbruksavtalen peker på at nedskaleringen av melkevolumet skal skje med bruk av forholdstall på disponibel kvote. Altså at alle melkeprodusenter produserer med redusert kapasitet over flere år. Det legges opp til redusert forholdstall med virkning for kvoteåret 2020.

Oppkjøp av melkekvoter er også tatt med som et instrument. En utkjøpsordning vil løse overskuddsproblemet raskere, slik at melkebøndene kan produsere med full kapasitet raskere. Nye rammer for statlig oppkjøp vil bli en del av pakka, med volumvirkning fra og med kvoteåret 2021.

I tråd med Stortingets føring slår Jordbruksavtalen fast at dette skal betales av omsetningsavgift. Altså av bøndene selv. Dermed er det et stort incitament for å gjøre belastningen så liten som mulig for hver enkelt bonde. Som en følge av dette vil omsetningsavgiften øke. Økt omsetningsavgift handler ikke om å ta midler ut av næringa, men en omfordeling, siden det skal brukes til å kjøpe ut melk og redusere volumet.

- Dette vil koste og merkes av alle melkebønder. Det gjelder for oss å finne den løsningen som smerter minst, sier Bartnes.