1. Hvordan blir ramma finansiert?

Ramma på årets tilbud fra staten er på 1 milliard kroner. Den er finansiert ved en endring i målprisene på 198 millioner kroner, og budsjettmidler på 670 millioner kroner, mens overførte midler fra 2017 og endra verdi av jordbruksfradraget utgjør til sammen 132 millioner kroner.

2. Blir inntektsavstanden til andre grupper redusert?

Statens tilbud gir en inntektsvekst per årsverk på 11700 kroner fra 2018 til 2019. Dersom man trekker fra urealistiske markedsforventninger er veksten ca 6000 kr per årsverk. Staten har nemlig forutsatt at markedet skal være i balanse i 2019, og har lagt inn 348 millioner kroner i økt prisuttak i markedet. Til sammenligning har jordbruket lagt til grunn i kravet at bedre markedsbalanse vil utgjøre 100 millioner kroner. Dette tallet forutsetter imidlertid flere nye verktøy som gir næringa bedre mulighet til å regulere markedet

Dette oppfyller ikke Stortingets mål om å redusere inntektsavstanden mellom landbruket og andre grupper. Andre grupper er venta å få en inntektsvekst på 19300 per årsverk. Jordbruket har krevd en økning på 25300 kroner per årsverk.

3. Gjøres det noe konkret med markedssituasjonen?

Overproduksjon på sau og lam og svin er en viktig problemstilling i jordbrukets krav, der vi legger fram forslag til hvordan situasjonen kan løses for de to produksjonene.

Jordbrukets krever at produsenter og deres organisasjoner sikres retten til å samhandle, også i produksjoner med markedsregulator, og at dette presiseres i jordbruksavtalen. Det forutsettes at samhandlingen utføres med markedsregulators samtykke, og slik blir et supplement til markedsregulators virke, og ikke i kraft av et selvstendig organ som kan utfordre markedsregulatorrollen

For å møte situasjonen med overproduksjon på svin krever jordbruket at det åpnes opp for produksjonsregulerende tiltak for slaktegris der purke er utmålingsgrunnlaget for kompensasjon.

Staten påpeker i tilbudet at pris skal være hovedvirkemiddelet for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel i råvaremarkedet for jordbruksprodukter, og at det over tid ikke kan føres en pris- og tilskuddspolitikk som gjør at produksjonsstimulansen blir for stor. Statens forhandlingsutvalg foreslår å drøfte tiltak for å bedre markedssituasjonen på svin.

4. Hvem er vinnerne i statens tilbud?

I likhet med jordbruket, styrker også staten økonomien til kornbønder og frukt- og bærbønder. Dette er produksjoner som har mulighet til å produsere mer for salg i det norske markedet. Det er også satt av investeringsmidler spesifikt til disse produsentene i tilbudet fra staten. 

Tilbudet gir størst inntektsutslag for de største brukene.

5. Og hvem kommer dårligst ut?

Sauenæringa får store kutt i statens tilbud, samtidig som det ikke er foreslått noen tiltak for å bedre markedssituasjonen. Det er blant annet foreslått å kutte 50 kroner i hvert kvalitetstilskudd for lam, det såkalte lammeslakttilskuddet,og 5 kroner per dyr i husdyrtilskudd. 

Også kraftfôrkrevende produksjoner vil oppleve økte kostnader som følge av økt kraftfôrpris. Staten øker kraftfôrprisen med 4,5 øre i sitt tilbud, mens jordbruket øker den med 3 øre i vårt krav. Staten styrker den geografiske produksjonsfordelinga mellom korn og grovfôr, og det vil svekke husdyrprodusentene i kornområdene. 

6. Hva skjer med de små og mellomstore brukene?

Bunnfradraget som i dag er på 6000 kroner per foretak, er av jordbruket foreslått senka til 3000 kroner per foretak. Staten foreslår på sin side å øke det til 8000 kroner. Det er et av mange forslag i jordbrukets krav som ville styrka de små og mellomstore bruka, som ikke blir fulgt opp i statens tilbud. Staten vil heller ikke innføre tak på produksjonstilskudd, driftsvansketillegg etter teigstørrelse elller innføre jordbrukets foreslåtte tilskuddsordning for melkebruk med 15-30 kyr.