Uvaag er skuffet over at regjeringa ikke viser vilje til å følge opp Stortingets vedtatte jordbrukspolitikk, og at den ikke svarer på de største utfordringene i norsk jordbruk.

Statens tilbud har en ramme på 410 millioner kroner, og vil utgjøre en inntektsvekst på cirka 9 000 kroner per årsverk. Dette i kontrast til jordbrukets krav, som utgjør en inntekstvekst på 31 700 kroner per årsverk. Bondelaget har forholdt seg til Stortingets helt ferske jordbruksmelding ved utforming av kravet.

 

Omkamp fra regjeringa

Ved behandlingen av jordbruksmeldinga har Stortinget gitt regjeringa en klar bestilling om et mangfoldig jordbruk, og å redusere inntektsgapet til andre grupper.

- Regjeringa svarer ikke på noen av oppgavene. Tilbudet er ei videreføring av politikken regjeringa har forsøkt å føre de tre siste årene. Her tar regjeringa en omkamp på jordbrukspolitikken Stortinget ikke ville vedta. Det provoserer meg, sier Uvaag.  

- Stortinget har fastsatt et mål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Det er et viktig virkemiddel for å sikre mangfoldet i norsk jordbruk. Regjeringa svarer med å tilby jordbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viser ingen vilje til å oppfylle vedtatt politikk, fortsetter Uvaag.

 

Korn på bekostning av husdyr

Regjeringa legger opp til å øke målprisen på korn, og differensierer prisene slik at mathvete får den største økninga.

- I et kornfylke som Østfold er vi selvfølgelig glade for at kornøkonomien styrkes, men dette gir ikke et tilstrekkelig løft for de mange små og mellomstore brukene vi har i fylket vårt. Skal vi nå Stortingets hovedmål om økt matproduksjon på norske ressurser og høyest mulig sjølforsyning, er det avgjørende å forbedre kornøkonomien på gårdsbruk i alle størrelser, sier fylkeslederen.  

Regjeringa foreslår videre å redusere prisnedskrivinga på korn, slik at prisen på kraftfôret øker betydelig.

- Dette vil ramme alle husdyrprodusenter, men særlig de kraftfôrkrevende produksjonene som kylling, kalkun og svin. De gir med den ene hånda og tar med den andre, fortsetter Uvaag.

Staten foreslår som i fjor å fjerne arealtilskuddet for grovfôr i Østfold, redusere kvalitetstilskuddet på storfekjøtt basert på melkeraser og fjerne tilskuddet til innmarksbeite.  

- Østfold er et sammensatt fylke som har store arealer med korn, men det finnes også en del områder hvor det av ulike årsaker produseres gras til eng og beiter. Jeg ser det som viktig å ta vare på mangfoldet. Regjeringas forslag om å ta fra grovfôrprodusenter gjør at jeg er bekymra for økonomien i grovfôrproduksjon. Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende i alle næringer, og jeg klarer ikke å se at regjeringa oppfyller dette for grovfôrprodusentene i Østfold, sier fylkeslederen.

 

Vanskelig utgangspunkt

Jordbrukets organisasjoner mottok tilbudet fra staten fredag 5. mai klokka 10.00, og skal nå vurdere om det er grunnlag for videre forhandlinger.

- Regjeringa skryter stadig vekk av hvor bra det går med norsk landbruk, men de er ikke villig til å satse på det. Tilbudet tar verken landbruket eller Stortinget på alvor, og det er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger, avslutter Svend Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag.