Forventer kraftig inntektsnedgang for Østfoldbonden
Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. Bønder som produserer fjørfe, svin og korn, som er typiske Østfoldproduksjoner, rammes særlig hardt.
BJF legger fram Totalkalkylen som er et totalregnskap- og budsjett for jordbruket i Norge. I tillegg legger de fram en oversikt over utviklingen for utvalgte referansebruk, som består av regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, driftsform og størrelse i Norge.
Jordbruksforhandlingene mellom jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og staten starter i slutten av april. Forhandlingene skal etter planen ende i avtale eller brudd innen 17. mai.
Tallene fra Budsjettnemda for jordbruket viser inntektsutviklingen i næringa som skal legges til grunn for hvert års jordbruksoppgjør. (Se Budsjettnemda for jordbruket, Totalkalkylen, tabell 1.3 Resultater etter normaliserte regnskaper)
Den ferske prognosen fra Budsjettnemda viser at bonden kan forvente en samlet inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Slår prognosen til vil inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kr per årsverk i samme periode.
- Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar fra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier OleKristian Bergerud, nestleder i Østfold Bondelag.
For bønder som driver med fjørfe eller svin kombinert med kornproduksjon viser de ferske prognosene en svært negativ forventet inntektsutvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018.
- Framtida til norsk landbruk avhenger av at unge bønder tør å satse på trygg og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Det lykkes vi ikke med dersom inntektene til Østfoldbonden sakker akterut, sier Bergerud.
Den forventa inntektsnedgangen for bonden skyldes særlig en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.
Økt kraftfôrpris rammer svin og fjørfe
Gjennom et representativt utvalg av gårdsbruk i Norge viser Budsjettnemda for jordbruket hvordan inntektsutviklingen fra 2016 til 2018 varierer mellom produksjoner, landsdeler og bruksstørrelse.
Referansebrukene for fjørfe og for svinehold kombinert med kornproduksjon viser en svært negativ forventet inntektsutvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018.
- Dette skyldes i hovedsak at gårdbrukere som produserer svin og kylling rammes særlig hardt av høyere kostnader grunnet økt kraftfôrpris, sier Bergerud.
Tallgrunnlaget fra Budsjettnemda viser også et gjennomgående lavt inntektsnivå for kornbonden.
- Det lave inntektsnivået for kornbonden bidrar til at marginale kornaraler i Østfold vil kunne falle ut av drift. Dette vil påvirke norsk sjølforsyning negativt og må vektlegges i årets jordbruksoppgjør, avslutter Berge.
