Et krav for Østfoldbonden
- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må bøndene få økonomiske muskler til å satse videre. Jordbruket har levert et krav som er ambisiøst løft på dette området, sier fylkesleder Svend Arild Uvaag.
* Ramma for kravet er 1 450 millioner kroner
* Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 150 millioner kroner
* Det utgjør ei inntektsøkning på 31 700 kroner per årsverk
Dette er grepene som foreslås i jordbrukets krav:
* Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
* Løfte små og mellomstore bruk
* Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
* Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga
Årets krav har ei økonomisk ramme på 1 450 millioner, der 1 150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.
- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer ikke lenger blir benyttet til kornproduksjon. Denne utviklinga må snus, sier Uvaag.
Ambisiøst og nødvendig løft for kornøkonomien
Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser at de minste bruka har en langt lavere inntekt per årsverk enn de største. Dette gjelder de fleste produksjonene, men er spesielt tydelig i kornproduksjonen. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.
- Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Svend Arild Uvaag.
Siden 1950-tallet har jordbruket hatt en arbeidsfordeling der man produserer korn på de best egnede arealene, mens grovfôrkrevende produksjoner som melk og rødt kjøtt, produseres på arealer som utelukkende kan benyttes til grasproduksjon.
- Kornøkonomien i Østfold må styrkes for å opprettholde denne produksjonsfordelingen i landbruket, sier lederen i Østfold Bondelag.
For å styrke kornøkonomien foreslår faglaga å innføre trappetrinn på arealtilskuddet med høyest tilskudd på areal under 400 dekar og å styrke målprisen for korn med 9 øre per kg. For at ikke husdyrprodusenter skal få hele prisøkningen på kraftfôret, foreslår bondeorganisasjonene å benytte prisnedskrivningstilskuddet slik at kraftfôrprisen øker med 3 øre per kg.
Krav i tråd med ny vedtatt politikk
- Stortingets inntektsmål for jordbruket er å redusere inntektsgapet i kroner og øre til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier fylkeslederen.
Stortinget vedtok seint tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte jordbrukspolitikk. Det nye hovedmålet er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.
- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter lederen i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
