Østfold Bondelag har levert sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger til Norges Bondelag. Betydelig tetting av inntektsgapet og spesielt prioritere løfte de grovfôrbaserte produksjonene (melk, ammeku og sau) og planteproduksjoner med en markedsmessig underdekning på norsk vare.
I dag blei Norges Bondelag enige med staten om en jordbruksavtale for 2024. – Jeg er godt fornøyd med avtalen, som bidrar til økt inntektsmulighet for bønder over hele landet, sier Ole-Kristian Bergerud, fylkesleder i Østfold Bondelag.
Statens tilbud i jordbruksoppgjøret har en langt lavere inntektsvekst enn jordbrukets krav. – Tilbudet er ikke nok for å fjerne tvilen i landbruket slik at bonden fortsetter som matprodusent. Vi trenger vi et kraftigere inntektsløft, sier Ole-Kristians Bergerud, fylkesleder i Østfold Bondelag.
Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet. Norges Bondelag leverte i dag sitt krav, på vegne av jordbruket, til staten, med klare prioriteringer på hva som må til for å fjerne bøndenes tvil.
Østfold Bondelag leverte i dag sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger til Norges Bondelag. Øverst på agendaen står å fortsette arbeidet med å tette gapet mellom ei inntekt i jordbruket og det andre grupper i samfunnet tjener. Østfold Bondelag foreslår å tette gapet med kr 100 000, etter at kostnadsveksten er kompensert fullt ut og det er gitt kronemessig lik utvikling som andre grupper.
De fire ordførerne i Indre Østfold-regionen har denne uka sendt brev til Landbruks- og matminister Sandra Borch, der de ber staten se særlig på kostnadsveksten for innsatsfaktorene i landbruket.
I dag leverte Østfold Bondelag sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger til Norges Bondelag. I innspillet er fylkeslaget klare på at det er et betydelig gap mellom hva et årsverk i jordbruket betaler seg i forhold til hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå for en lønnsmottaker. Østfold Bondelag forventer at dette gapet tettes med minst en fjerdedel, etter at kostnadsveksten er kompensert fullt ut og det er gitt kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet. Østfold Bondelag mener at alle typer produksjoner, uavhengig av størrelse eller geografi må løftes vesentlig inntektsmessig, men at de produksjonene som ligger særlig langt etter på nivå, jamfør referansebruksberegningene, må få et spesielt fokus.
Lørdag 15. mai stilte redaktøren i Smaalenenes Avis spørsmålet om bøndene var så fornøyde med tilbudet at de derfor brøyt årets jordbruksforhandlinger. Les Ole-Kristian Bergeruds svar, som sto på trykk i samme avis lørdagen etter.
Slik avslutta ordfører i Moss kommune, Hanne Tollerud, sin appell, som hun holdt for de mange frammøtte ved Jonsten i Råde tirsdag morgen. Både hun og kollega i Råde, René Rafshol, holdt appeller da over 50 bønder med traktorer fra kommunene Sarpsborg, Råde, Moss og Våler, møttes for å ønske Andreas Næss fra Sarpsborg god tur til Oslo.
- Avstanden var for stor mellom regjeringas virkelighetsforståelse og det inntekstløftet vi mener er helt nødvendig. Derfor brøyt vi, sier Ole-Kristian Bergerud, leder i Østfold Bondelag.
– Tilbudet fra regjeringa viser at den ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, men fortsetter i samme sporet Solberg-regjeringa har valgt siden 2014, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
– Mange bønder har en tøff økonomisk situasjon. Mange år med inntektsmessig stillstand har gjort at frustrasjonen er stor. Bøndenes organisasjoner har derfor levert et krav som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og tro på drifta framover, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram tall som viser en positiv utvikling for koronaåret 2020. – Det er positivt at resultatet for 2020 viser ei bedre utvikling etter at inntektsutviklinga være nærmest flat i perioden 2015 til 2019. Derimot endrer det ikke det faktum at den svake inntektsutviklinga de foregående årene har gitt en tøff økonomisk situasjon for mange bønder, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
Nyvalgt leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud, holdt i dag innlegg på Norges Bondelags representantskap. Der løftet han blant annet en god kornøkonomi og at gras- og beiteområder må behandles likt i alle distrikt og regioner. Videre at ordningene for regionalt miljøprogram (RMP), velferdsmidler og investeringsvirkemidlene må styrkes. Les innlegget i denne saken.
15. mars leverte Østfold Bondelag inn sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger. Fylkeslaget trekker fram at det blant annet ønsker en god kornøkonomi, og at det grasbaserte husdyrholdet i områder som har redusert sin mulighet til inntektsutvikling må løftes i årets jordbruksforhandlinger.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag blei i dag, 30. april, enige med staten om en jordbruksavtale for 2021. - Tiden vi er inne i er uoversiktlig. Bonden har den viktige jobben med å produsere mat, også i usikre tider. Da er bonden avhengig av forutsigbarhet, gjennom priser og tilskudd. Det var viktig å få gjennomført forhandlinger denne våren, sier leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag.
Jordbrukets forhandlingsutvalg varslet i dag, søndag 26. april, om at de vil starte forenklede jordbruksforhandlinger med staten om en avtale for 2021.
Dette krever Østfold Bondelag i sitt høringsinnspill til årets jordbruksforhandlinger, som fylkeslaget sendte til Norges Bondelag 13. mars.
Jordbrukets forhandlingsutvalg varsla torsdag ettermiddag at vi går til forhandlinger med staten om en jordbruksavtale for 2019.
Staten la i formiddag fram tilbudet i jordbruksoppgjøret 2019. - Vårt krav om en kraftig styrking av kornøkonomien er ikke fulgt opp i tilbudet, sier fylkesleder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag.
Her finner du en oppsummering av hovedpunktene i jordbrukets krav
Jordbrukets krav styrker muligheten for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
Dette skriver Østfold Bondelag i sitt høringsinnspill til årets jordbruksforhandlinger, og peker på at regionale miljøvirkemidler (RMP) må økes med 50 prosent i fylker med store utfordringer med avrenning til vassdrag og kyst. Dette for å gi bøndene en reell kompensasjon for avlingsnedgang, styrke tiltakene, og sikre vannkvaliteten.
Fylkesleder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag, er tilfreds med at jordbruket har startet forhandlinger med staten. "En krisepakke må komme på plass for å sikre økonomien til den kriserammede bonden, og den totale matproduksjon til norske forbrukere."
Jordbruksorganisasjonene har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2019.
- Jordbruksoppgjøret har starta, og det handler om langt mer enn tall, skriver fylkesleder Svend Arild Uvaag i et innlegg denne uken. Les flere av hans betraktninger om de pågående forhandlingene her.
Jordbrukets forhandlingsutvalg varsla mandag ettermiddag at de går til forhandlinger med staten om en jordbruksavtale for 2018.
Staten la i dag fram sitt tilbud til jordbruket. – Staten kommer oss delvis i møte på behovet for kostnadsdekning gjennom å tilby en inntektsramme på 1 milliard kroner, hvor 670 millioner er budsjettmidler, sier leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag. - Tilbudet er basert på en antagelse om at 348 millioner kroner skal hentes ut i markedet, som følge av at vi får dette i balanse. Vi stiller spørsmålstegn ved realismen i dette, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
Staten legger i dag, fredag, fram tilbudet i årets jordbruksforhandlinger. Det er berammet en pressekonferanse hvor tilbudet presenteres kl. 13.00.
Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med nødvendige og framtidsretta løsninger, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. Bønder som produserer fjørfe, svin og korn, som er typiske Østfoldproduksjoner, rammes særlig hardt.
Østfold Bondelag sendte 12. mars inn sine innspill til årets jordbruksforhandlinger til Norges Bondelag.
Østfold Bondelag sendte 8. desember inn innspill om jordbruksforhandlingene 2018 til Østfold fylkeskommune. I innspillet legger Østfold Bondelag blant annet vekt på velferdsordninger, investeringsvirkemidler, klimafond og kornøkonomi. Innspillet finner du til høyre for denne artikkelen.
Faglaga og staten blei 26. juni, enige om fordelingene i den økonomiske ramma Stortinget vedtok 16. juni.
Fredag debatterte Stortinget årets jordbruksoppgjør. Debatten ga ingen klarhet for veien videre med årets jordbruksavtale.
Fredag ettermiddag samlet en rekke østfoldbønder seg på torget i gamlebyen Fredrikstad. Der hadde de lagt ut over 750 caps rundt statuen av byens grunnlegger Fredrik II.
Har du kjøpt en matvare med et grønt klistermerke? Da har du fått mer på kjøpet enn bare mat.
- Regjeringa viser ingen vilje til å satse på jordbruket, og følger ikke opp Stortingets jordbrukspolitikk. Vi kunne ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
- Regjeringa forholder seg ikke til vedtakene Stortinget gjorde for bare 14 dager siden. Med statens tilbud til jordbruksforhandlingene øker gapet til andre inntektsgrupper, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må bøndene få økonomiske muskler til å satse videre. Jordbruket har levert et krav som er ambisiøst løft på dette området, sier fylkesleder Svend Arild Uvaag.
Innspillet er basert på fylkesstyrets behandlinger av dette 16. februar og 15. mars 2017. Østfold Bondelag har mottatt innspill fra felles korn- og miljøutvalg og grøntutvalg med Akershus Bondelag, samt innspill fra 18 lokallag, og åtte produsentlag, avlslag og organisasjoner. Innspillet er bygd opp etter mal fra Norges Bondelag.
Østfold Bondelag leverte 15. mars sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger. I dette foreslår Østfold Bondelag at det settes av 700 mill. kroner til ekstra investeringstilskudd for små og mellomstore melkebruk i distriktene.
