Avtale mellom jordbruket og staten
Jordbruksorganisasjonene har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2019.
• Det er et løft for velferdsordninger i landbruket, noe som sikrer bønder bedre muligheter til avløsning ved sjukdom og til ferie og fritid.
• Frukt, bær, grønt og korn er prioriterte produksjoner i årets oppgjør:
o Målpris på korn økes med 10 øre per kilo for matkorn og 8 øre per kilo for fôrkorn
o Arealtilskuddet for korn i sone 1-4 økes med 33 kr per dekar
o Kulturlanskapstilskuddet øker med 7 kr per dekar
o Kraftfôrprisen er beregnet til å øke med 3 øre per kilo
o Målprisøkning på 3 prosent for grønt og 25 øre per kilo potet
• Regionalt miljøprogram styrkes med 2,8 millioner i Østfold, særlig til å forhindre avrenning til vassdrag og kyst
• Det blir gitt et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk i hele landet
• Den foreslåtte økninga i bunnfradraget som var foreslått i statens tilbud, er stoppa. Bunnfradraget forblir på kr 6 000
Onsdag ettermiddag ble Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige med staten om en jordbruksavtale for 2019, etter ni dager med forhandlinger. Avtalen innebærer ei ramme på 1 100 mill. kroner.
- Vi har greid å styrke markedsbalanseringa ved at regjeringa har gått med på å innføre virkemidler som forsterker muligheten til å balansere markedet for svin og sau. Det er svært viktig for næringa, både på kort og lang sikt, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
Avgjørende for langsiktig matproduksjon
Markedsregulering er en av de viktige ordningene som sikrer at vi kan ha landbruk i hele Norge, og som gir bønder forutsigbarhet og muligheten til å drive langsiktig matproduksjon. Jordbruket har fått gjennomslag for viktige prinsipper om markedsbalansering som vil være viktig for norsk landbrukspolitikk i mange år framover.
- De virkemidlene vi har fått nedfelt i denne jordbruksavtalen, kan bidra til å sikre muligheten for langsiktighet og økonomisk utvikling. Jeg er også fornøyd med at frukt, bær, grønnsaker, poteter og korn er prioriterte produksjoner i årets oppgjør. Dette er viktige østfoldproduksjoner, og sikrer inntektsutvikling for produksjoner med markedsbalanse, sier Uvaag.
Resultater, tross vanskelig utgangspunkt
Utgangspunktet for årets jordbruksforhandlinger var jordbrukets krav på 1 830 millioner kroner, som ble møtt av et tilbud på 1 000 millioner kroner. Statens regnestykke for inntektsmuligheter baserte seg på at bonden skulle kunne hente urealistisk mye av inntekta si i markedet.
- Gjennom forhandlingene har vi fått budsjettmidler som har gitt et mer reelt regnestykke. Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter, og et lavt tilbud fra staten, sier fylkeslederen.
- Det er fortsatt viktig å jobbe for å redusere inntektsavstanden til andre grupper, men i år var det også viktig å legge til rette for bedret markedsbalansering, for å sikre framtidige inntektsmuligheter. Markeds- og produksjonsregulering er sentralt for å sikre utviklinga på både store og små bruk, og de løsningene vi har oppnådd der bidrar til å sikre dette grunnlaget, avslutter lederen i Østfold Bondelag.
