ABC om WTO

  • Tips en venn om denne siden

WTO

Her kan du lære meir om Verdas Handelsorganisasjon (WTO) og korleis organisasjonen påverkar norsk landbrukspolitikk.

Kva er WTO?

Verdas Handelsorganisasjon (WTO) vart oppretta som ein permanent organisasjon i 1995. GATT (Generalavtalen om tolltariffar og handel) eksisterte frå 1947, men dette var berre ei avtale, og ikkje ein permanent organisasjon.

Noreg er ein av 164 medlemmer i WTO, som både er ein organisasjon og ei samling reglar for handel. Hovudsetet er i Genève, Sveits. Målet er å sikre at handelen flyt så lett, føreseieleg og fritt som mogleg. Høgste organ i WTO er ministermøtet, som vanlegvis finn stad annakvart år, neste gong i Argentina 10.-13.desember 2017. Hovudrådet er høgste organ mellom ministermøta. Dei møtest som oftast i juli og desember, og elles ved behov. WTO har også ein tvisteløysingmekanisme. USA har t.d brukt denne til å klage inn EU for importnekt av hormonbehandla kjøt.

WTO-reglane blir forhandla fram i rundar. Dagens regelverk vart fastlagt gjennom Uruguay-runden (1986-1994). Sidan 2001 har ein forhandla gjennom Doha-runden, som enno ikkje har resultert i ei avtale. Avtala krev konsensus, og må godtakast (ratifiserast) av dei nasjonale parlamenta i ettertid.
 

Jordbruksavtala og dagens plikter i WTO

Jordbruket er eitt av fleire forhandlingsområde (industrivarer (inkl fisk), tenester og immaterielle rettar er andre område). Uruguay-avtala som gjeld no vart ferdigforhandla i 1994.

Tollvern

Uruguay-avtala innebar at Noreg måtte legge om frå eit kvantitativt vern til eit vern basert på toll som gradvis skal reduserast. Uruguay-avtala påla Noreg og andre industriland å redusere tollen med 36% i snitt, og minimum 15% for kvart enkelt produkt innan år 2000. Noreg valde ei løysing der vi kan velje mellom å bruke krone- eller prosenttoll. I tillegg vart det oppretta importkvotar med utgangspunkt i eksisterande import med same tollsats, og ein minimums marknadstilgangskvote på 5% av forbruket innan år 2000 med redusert toll.

Støtte til jordbruket

Støtta til jordbruket vart også redusert, basert inndeling av støtta i boksar/fargekode:

Grøn boks/støtte:Støtte som har lite eller ingen handelsvridande effekt, blir gitt som offentleg støtte og ikkje fungerer som prisstøtte til produsent. Støtta er delt inn i generelle tenester og direkte utbetaling til produsent.
 

Norsk støtte under kategorien offentlege tenester inkluderer forsking, utvikling av plantemateriale, skadedyr- og sjukdomsbekjemping, støtte til forskingsinstitusjonar som Veterinærinstituttet og Forskingsrådet, kvalitetstiltak, handlingsplan for plantevernmidlar, produsentretta rådgjeving, Mattilsynet (andel landbruk), opplysningskontora for frukt/grønt/potet, avsetjingstiltak for hagebruk, og Matmerk. Offentlege matvarelager motivert av matsikkerheit, og innanlands matvarehjelp fell også under grøn støtte. Tilskot til beredskap i kornsektoren i Noreg og tilskot til frøavl ligg i grøn boks.
 

Norsk støtte under kategorien direkte utbetalingar til produsent inneber: Katastrofeordninga (skadefondet for landbruksprod.), tidlegpensjon, LUF, rentestøtte, støtte til økologisk produksjon, nasjonalt miljøprogram (inkl areal- og kulturlandskapstilskot og beitetilskot - både generelt og til utmark), regionalt miljøprogram, inkl SMIL, støtte til spesielt verdifulle kulturlandskap, og velferdsordningar. Den norske grøne støtta utgjorde i 2015 7,6 mrd kr. Det er ingen krav om reduksjon av grøn støtte.
 

Gul boks/støtte: Handelsforstyrrande støtte som ikkje passar inn i dei andre boksane, også kalla AMS. I den norske gule boksen ligg: Marknadsprisstøtta, grunntilskot for geit/lam/ull, distrikts- og kvalitetstilskot for frukt/bær/grønsaker, prisnedskriving for storfé/fjørfé/egg/lam/poteter, transportstøtte (innfrakt) storfé/svin/lam/egg, tilskot til fruktlager, insemineringsstøtte og transportstøtte for dyrefôr.
 

Marknadsprisstøtta er skilnaden mellom norsk målpris og verdsmarknadsprisen i basisperioden 1986-1988 ganga med volum. Målpris for kumjølk, svin, kveite, havre, bygg, rug, oljefrø og geitemjølk ligg her.
 

Alle landa som hadde denne typen støtte (28) måtte redusere den med 20%. Noreg enda då med eit tak for norsk gul støtte på 11, 449 mrd kr. I 2015 var den norske gule støtta på 10,7 mrd kr. Målpris på mjølk utgjorde då 52,3% av støtta, målpris på svin 22,7%. Målpris på korn utgjer ca 15%. Går målprisen på mjølk opp ei kroner, aukar den gule støtta med 1,5 mrd kr. Noreg brukte i 2015 94% av gul boks, mellom dei høgste i WTO. Uttak av svin frå målprissystemet, som vart diskutert under årets jordbruksforhandlingar ville kunne ført til 2 mrd kr mindre i gul boks.

Fordelingen av norsk støtte i gul boks

 

Blå boks/støtte:Dette er støtte som blir rekna som handelsforstyrrande, men lovleg så lenge den er underlagt eit produksjonsbegrensande program, og oppfyller eitt av følgjande kriterier: at utbetalinga er basert på eit fast areal/avling, eller eit fast tal dyr, eller gjeld for 85% eller mindre av basisnivået for produksjonen. Den norske blå støtta under kategorien som går til 85% el mindre av basisnivået for produksjonen er driftstilskot til mjølk og kjøtfé, distriktstilskot til kjøt, fjørfé og egg, distriktstilskot for mjølk og mjølkeprodukt og kvalitetstilskotet for storféslakt. Kategorien utbetalingar for husdyr gitt til eit fast dyretal, er tilskot til husdyr inkludert bevaringsverdige husdyr og tilskot til lammeslakt. Norsk blå støtte var i 2015 5,2 mrd kr.
 

De minimis: Dette er eit slags «frikort» for lita støtte som ikkje treng reduserast. Den må utgjere mindre enn 5% av produksjonsverdien for eit produkt. I 2015 var norsk de minimis på 412 mill kroner.

Fordeling av norsk landbruksstøtte fordelt på fargekategorier

 

Eksportstøtte: Støtte til eksport gitt av det offentlege, eller som er resultat av tiltak iverksett av det offentlege (difor blir omsetningsavgifta rekna inn). I-landa skulle etter Uruguay-avtala redusere eksportstøtta med 36% i verdi og 21% i volum (ingen volumkrav på bearbeidde produkt). Noreg fekk lov å bruke eksportstøtte på 11 produkt. I 2015 brukte Noreg 4,3 mill kr på eksportstøtte for svinekjøt (taket var på 86,7 mill kr), 6 mill kr på smør (tak på 53,2 mill kr), 95,8 mill kr på ost (tak på 245,8 mill kr) og 25,8 mill kr på bearbeidde produkt (tak på 36,4 mill kr). 165,1 tonn svinekjøt fekk støtte (tak på 3791,2 tonn), 10 062,2 tonn ost (tak på 16 207,5 tonn) og 4 96,6 tonn smør (tak på 5 872,7 tonn). På ministermøtet i 2015 vart det vedteke å fjerne eksportstøtta

 

Reglar for mattryggleik, dyrehelse og plantehelse (SPS)

WTO-regelverket gjev medlemmene rett til å regulere importen viss det er til fare for menneske- dyre- og plantehelse, så lenge ein ikkje diskriminerer eller brukar det som skjult proteksjonisme. SPS-avtala (sanitære og phytosanitære reglar) vart gjeldande frå 1995. Den gir medlemslanda rett til å bruke sine eigne standardar, men dei må vere vitskapleg basert.

 

Relaterte artikler

Landbruk i Sveits

Den sveitsiske bonden i skvis

Med dagens landbrukspolitikk står den sveitsiske bonden i skvis og har i realiteten valget mellom å være landskapsforvalter eller storbonde, sa Beat Röösli fra Schweitzer Bauernverband, da han innledet på AgriAnalyses internasjonale seminar.

Rissa Bondelag på stand under matfestival

Til Malawi for å hjelpe andre bønder

Bondelagslederen i Rissa, Petter Harald Kimo, har blitt valgt ut til en delegasjon som på nyåret reiser til Malawi for å følge utviklingen i Bondelagets bistandsarbeid.

EU-flagget

Enighet i EU om klimaregler for skog- og arealbruk

Forhandlingen i EU om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) er sluttført. Bondelaget mener utfallet er bedre enn forventet, men at den norske regjeringen må forberede seg på tøffe klimaforhandlinger med EU.

Avslutning ministermøte i WTO 2017

Avslutter WTO-møte uten resultater

Etter 3 dagers ministermøte måtte WTO gi opp å komme fram til resultater. – Det er klart at det ble ingen resultater på landbruk, konkluderte generaldirektør Roberto Azevedo. En slutterklæring på landbruk ble gitt opp. Alt som gjenstår er en uttalelse fra forhandlingsleder at medlemmene vil forhandle videre etter ministermøtet.

Bjørn Gimming og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på ministermøte i WTO 2017, Buenos Aires

Diskuterer vegen etter ministermøtet i WTO

Det ser ikkje ut til å bli semje om kutt i handelsforstyrrande støtte denne veka. I staden diskuterer no medlemslanda eventuelle tekstar om forhandlingsløpet om internstøtte etter ministermøtet.

Bjørn Gimming på ministermøte i WTO 2017

Bondelaget på plass i Buenos Aires

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, er nå på plass i Buenos Aires for å følge ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som arrangeres fra 10. – 13. desember. På forhandlingsbordet ligger flere forslag som kan få store konsekvenser for norsk landbruk.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag

Hva skjer i årets WTO-forhandlinger?

Norges Bondelag er tilstede når Verdens Handelsorganisasjon (WTO) møtes til ministermøte i Buenos Aires, 10.- 13. desember 2017. Flere forslag som er lagt fram i forkant av møtet kan få dramatiske følger for norsk landbruk, og kreve omfattende reformer av norsk landbrukspolitikk.

Ku

Dette er vårt forslag til kompensasjonsordning

Stortinget har bedt regjeringa kompensere for bortfall av markedsmuligheter for norsk landbruk. Norges Bondelag har funnet løsninga på hvordan det kan gjøres. Les mer om hvordan vi vil løse det.

Bjørn Gimming talar til WTO

Forsvarte norsk støtte i WTO

Nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag forsvarte og forklarte norske støtteordningar under WTOs årlege offentlege forum. Støtte til bøndene blir eitt av dei viktigaste tema under WTOs ministermøte i desember.

Dette skjer i Norges Bondelag

Fredag
20
April

Åpen Gård på Facebook

Hele Norge - via Facebook
Torsdag
26
April

Jordbruksoppgjeret 2018: Overlevering av jordbrukets krav

Landbruks- og matdepartementet
Fredag
04
Mai

Jordbruksoppgjeret 2018: Overlevering av statens tilbod

Landbruks- og matdepartementet

Våre samarbeidspartnere