Landbruks- og matminister Sandra Borch i dialog med leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag på landbruksmøte i Elverum.

Så langt har Innlandet Bondelag hatt teamsmøter med stortingsbenkene fra Sp og Ap, og god dialog med landbruks- og matminister Sandra Borch på landbruksmøte i Elverum 8. februar. Nye møter kommer på løpende bånd, og først ut er Høyre og SV. 

Samtlige har fått klar melding fra leder Elisabeth Gjems og nestleder Kristina Hegge om hva som trengs i årets jordbruksforhandlinger:
- Løftet om å tette inntektsgapet til andre grupper ligger fast. For å oppfylle det må vi i vårens oppgjør få til tre ting: 

  • For det første må de økte kostnadene dekkes. Selv om vi har fått noe gjennom tilleggsforhandling og strømkompensasjon, vil det bli svært store tall. Dette er altså noe som må i boks før bonden har tjent ei eneste krone mer enn før. 
  • Så må vi få til inntektsutvikling på nivå med andre i årets lønnsoppgjør.
  • Og dertil er vi nødt til å starte på tettingen av inntektsgapet mot andre grupper. Dette skal jo skje på fire år, og da må vi godt i gang nå.

Landbruksmøte med landbruks- og matminister Sandra Borch

I møtet med Sandra Borch var Elisabeth Gjems blant annet opptatt av det haster med utbetalingen av kostnadskompensasjon. På direkte spørsmål forsikret Borch at kostnadskompensasjon for 2021 og 2022 skal utbetales i år, uavhengig om det blir avtale eller brudd i jordbruksforhandlingene. 
– Nå som vi har så store bekymringer i næringen, trenger vi klar melding om at kostnadskompensasjon for 2021 og 2022 kommer umiddelbart og uavhengig av utfallet av årets forhandlinger, sa Gjems. 
Og Borch svarte positivt: - Ja, vi er innstilt på å utbetale i 2022, selv om vi egentlig forhandler for 2023. Selv om jeg håper på en avtale i årets forhandlinger, er det ikke avhengig av det, sa Borch, og avkreftet med det at det lå et nytt budskap i humoristiske utsagn hun ga på et gårdsbesøk tidligere.

Møtet med Borch ga Gjems mulighet til å gi en grundig beskrivelse av situasjonen bønder opplever, hvor hun blant annet la vekt på følgende:

- Hurdalsplattformen er det beste som norsk landbruk har fått framlagt på lang tid, og tente et lys i øynene hos mange bønder, som lenge har hatt store utfordringer. Men så har vi altså fått en enorm kostnads-tsunami over oss, som har gitt mange en følelse av å miste fotfestet. Ulike næringer er rammet, men jordbruket er i særklasse. Allerede ved jordbruksoppgjøret i fjor var vi ved et smertepunkt, og derfor ble det brudd. Landbruket har sakket akterut sammenliknet med andre grupper gjennom flere tiår. Dette betyr at vi har veldig lite å stå imot kostnadsøkningene med. Og vi har virkelig fått kjenne på forskjellene i samfunnet under koronaen. Mange har snakket om at de ikke har fått brukt pengene sine fordi de ikke kan reise på ferier. Sånt noe skjærer i øynene til bønder, sa Gjems. 

Hun tok for seg tilleggsforhandlingene og protokollen som har nedfelt dekning for kostnadene for resten av 2021 og 2022.
- Og så har vi fått i havn strømpakka. Mange takk for det, det er veldig viktig for oss. Men: Det er ingen tvil om at vårens jordbruksoppgjør uansett blir svært krevende. Bonden tjener jo ikke noe mer av at kostnadene dekkes inn. I tillegg trenger vi inntektsutvikling på linje med det andre grupper får i årets lønnsoppgjør, og en god start på å tette gapet mellom landbruket og andre grupper. Vi snakker altså om rekordstore summer i årets jordbruksoppgjør. Vi snakker til og med om rekordstore summer FØR inntektsøkning regnes inn! sa Gjems.

Borch svarte at regjeringen vil stå for en ny kurs: 
- Jeg vil gjøre alt jeg kan for å møte næringa. Den store jobben for oss blir å tette inntektsgapet. Men det ikke gjort i en fei, det finnes ingen kvikk-fiks. Vi må få på plass et tallgrunnlag, og vi må sørge for at vi ikke havner ut i overproduksjon. Men at vi venter på tallgrunnlaget skal ikke stå i veien for å få til et godt oppgjør i år, sa Borch. 

25 engasjerte personer deltok på møtet med ministeren, og det ble også muligheter for å ta opp temaer som rovdyr, tollvern, grøntproduksjon og ulike sider ved forhandlingene og kompensasjonsordningene. Frustrasjonen var svært stor rundt rovvilt og ulv, og det ble også en omfattende diskusjon rundt dette. 

Arbeiderpartiets stortingsbenk


Stortingsrepresentantene Nils Kristen Sandtrøen, Even Eriksen, Rune Støstad, Lise Selnes og Rigmor Aasrud, samt fylkestingsrepresentant Per Gunnar Sveen (leder i hovedutvalg for næring), deltok på teamsmøtet med Innlandet Bondelag ved Elisabeth Gjems, Kristina Hegge og Inger Johanne H. Sveen.

Overfor en fullsatt stortingsbenk fra Arbeiderpartiet for Oppland og Hedmark var det også fokus på at det haster med politiske grep for at vi skal fortsette å bruke hele Innlandet til matproduksjon.

- Vi trenger et taktskifte for å beholde Innlandet og Norge slik vi kjenner det i dag. Mange områder er avhengige av landbruk for bosetting, bolyst, næringsliv og offentlige tilbud. Her hos oss gjelder det i store områder som Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og Glåmdalen. Og tenk at det er i Innlandet – for Norge som helhet gjelder det desto mer grisgrendte strøk, sa nestleder Kristina Hegge i Innlandet Bondelag

Hegge snakket varmt om den betydningen som verdikjeden jordbruk-næringsmiddelindustri har i store deler av fylket, men at det nå er ei skjebnetid for næringa.

Hun takket for at regjeringen har fått i havn en strømkompensasjonsordning, og for at det er lagt opp til en ekstra utbetaling for kostnadsdekning i 2022. Samtidig pekte hun på at det som skjer videre utover våren blir ekstremt viktig – aller først med tanke på prisen på gjødsel. 
- 30 prosent av den gjødsla som må til for å produsere mat slik vi pleier, er ennå ikke solgt. Og mange sier de vil spare på den gjødsla de har kjøpt, sa Hegge.
Hun var klar på konsekvensene dersom tiltakene uteblir:
- Da blir det mindre matkorn, og vi får mer import, sa hun. 

Nils Kristen Sandtrøen tok tak i behovet for tvert imot å øke kornproduksjonen.
- For å lykkes med det, må de nest beste og tredje beste områdene tas i bruk. Vi må produsere mer korn i Østerdalen og i Gudbrandsdalen. Skal vi øke den reelle verdien til utmarksressursene, må vi prioritere mest mulig av matjorda til korn og grønt. Vi er enige med dere. Jordbruket er i en veldig krevende situasjon, og løsningene vil ha stor betydning for om det vil bo folk rundt i det langstrakte fylket vårt. Dette må vi jobbe videre med sammen.

Senterpartiets stortingsbenk

 
Stortingsrepresentantene Bent Fasteraune, Marit Knutsdatter Strand, Per Martin Sandtrøen og Margrethe Haarr, samt fylkestingsrepresentantene Mari Gjestvang (leder i hovedutvalg for utdanning) og Olav Røssum, deltok i møtet med Innlandet Bondelag ved Elisabeth Gjems, Kristina Hegge og Inger Johanne H. Sveen.

I møtet med de komplette stortingsbenkene fra Oppland og Hedmark fra Senterpartiet ble behovet for et skjerpet importvern trukket sterkt fram. 
Å veksle mellom kronetoll og prosenttoll ut fra hva som gir best beskyttelse er en mulighet som MÅ benyttes NÅ! Når importvernet lekker, forhindrer det pris til bonden i tråd med kostnadene, og det tar bort produksjonsmuligheter i Norge. Et skjerpet importvern er derfor en betingelse for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.
Gjems og Hegge viste til at det i Hurdalsplattformen står at regjeringa vil sikre importvernet, noe stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen straks grep fatt i:
- Her er det ikke bare snakk om å sikre importvernet. Vi i Sp er også klare på at det må styrkes. Vi er nødt til å ha høye ambisjoner her. Jeg har lyst til å borre mer i dette, og vil gjerne ha et eget seminar om temaet. Da er det dere i Bondelaget jeg går til, for jeg vet det er høy kompetanse på dette, sa Sandtrøen.
Gjems viste til at importen av storfekjøtt fra Brasil nå er sterkt økende, og at de fleste er enige om at dette er tullete.
- Vi har en finansminister som har en sterk merittliste fra den gangen han sørget for ostetollen, så nå gjelder det å ta tak på nytt, sa Gjems.
Når det gjelder inntektsarbeidet, var Sp-representantene tydelige på at de forstår alvoret, og stortingsrepresentant Bengt Fasteraune satte det blant annet i sammenheng med betydningen av matberedskap og den nylig nedsatte totalberedskapskommisjonen.

Dette var de første møtene i det som blir en tett dialog med politikere fra de ulike partiene fram mot jordbruksoppgjøret. Det blir et helt avgjørende jordbruksoppgjør i år!