Vi er alle avhengig av rent vann!

Jordbruket er både helt avhengig av rent vann, og vi er en påvirker på vannet sammen med mange andre sektorer. Mange tiltak er foreslått fra vannforvaltningen for å bidra til renere vann fra våre vassdrag. Styret i Innlandet mener vi nå må passe på at tiltakene ikke går ut over matproduksjonen. Innlandet Bondelag har sendt inn innspill til vannforvaltningen for Innlandet og Viken.

Det som er helt klart, er at:

• Alle mennesker trenger rent vann og sunn mat!
• Rent vann er helt nødvendig for sunn matproduksjon.
• Alle bønder ønsker at jorda blir på jordet, vi trenger den der!
• Næringsstoffene som tilføres jorda, ønskes tatt opp av vekstene, ikke komme på avveie.
• All matproduksjon har en miljøpåvirkning, og målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om økt matproduksjon.

Jordbruket er en bruker og en påvirker av vannforekomster. Det vil komme målkonflikter i arbeidet, spesielt opp mot behovet for økt matproduksjon.

Vannet blir ikke renere av å importere maten

Norsk jordbruk skal levere på samfunnsoppdraget i tråd med Stortingets målsettinger slik de er definert i Stortingsmelding 11 2016-17. Det betyr trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd, arbeidsplasser i verdikjeden for mat og økt bruk av norske ressurser. Denne måten å produsere mat på gir mest igjen til samfunnet og er den beste beredskapen for matsikkerhet. Koronapandemien har vist verdien av å ha en matproduksjon som sammen med norsk næringsmiddelindustri leverer på kravet om matforsyning. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig importerer mat fra land som stiller samme eller lavere miljøkrav, vil den globale miljøbelastningen øke.

Det er ikke mulig å produsere mat i åpne systemer uten at det skjer tap av næringsstoffer. Vårt mål er å redusere avrenningen til akseptable nivåer.

Jordbruket har siden Mjøsaksjonen på 1970-tallet jobbet målrettet for å redusere avrenningen av næringsstoffer til vassdrag. Mye er utrettet. Vannforskriften har gitt et løft i arbeidet med vannmiljøet fordi det bygger på tverrsektoriell og systematisk jobbing basert på involvering og medvirkning samt storstilt kartlegging av status for vannkvaliteten.

Vi vil ha jorda på jordet - flomforebygging er viktig

Årlige flommer både i sidevassdrag og i de store vassdragene som Gudbrandsdalslågen og Glomma gir store tap av næringsstoffer til vassdragene. Samtidig setter andre miljømål hindringer for flomforebygging. Vi har gode jordbruksarealer langs de store vassdragene som har store muligheter i det grønne skiftet, men på grunn av stor flomfare ikke får utnytta sitt potensiale.

Bekkelukkinger har en viktig funksjon

Åpning av bekkelukkinger er et tiltak som foreslås i planen. Dette KAN ha en positiv effekt på vannkvaliteten, men det kan også ha negativ effekt ved at erosjonen øker. 

Bondelaget stiller seg kritiske til å gå til det skritt å åpne bekkelukkinger for å hindre avrenning. Om det igangsettes omfattende bekkeåpninger vil gå utover vern av dyrka mark, og store arealer går ut av norsk matproduksjon, i tillegg til at det er svært kostnadskrevende og omfattende. Det vil også ha andre miljømessige konsekvenser som økt marktrykk og utslipp ved mindre effektiv kjøring og dermed komme i konflikt med andre miljømål.

Dyr på beite

Dyr på beite ved vassdrag kan ha negativ påvirkning på vannkvalitet, samtidig som dyr på beite har positiv påvirkning på biologisk mangfold og ivaretakelse av kulturlandskapet.

For å redusere disse målkonfliktene, trengs kunnskap om sammenhenger, gjennom godt koordinert og samordna utforming av regelverk og tiltak. Det må dokumenteres helt klare samlede miljøeffekter av foreslåtte tiltak. Videre må tiltak og virkemidler stimulere til å økt innsats for å bedre vannkvaliteten. Ros og gulrot virker mye bedre enn ris og tvang! Vi trenger motiverte og kunnskapsrike bønder som får anerkjennelse for de tiltakene som gjøres og god veiledning på veien.

Her er hele høringsinnspillet fra Innlandet Bondelag