Innlandet Bondelags leder, Camillar Rostad, var første kvinne ut under generaldebatten på årsmøtet til Norges Bondelag. Hun var tydelig på at landbruk er beredskap og her kan du lese hele hennes innlegg under Bondetinget. 

Spørsmål fra Innlandet til utenriksministeren

Utenriksminister Espen Barth Eide besøkte Bondetinget, og Marthe Ilseng Spangen var én av de som fikk stille utenriksministeren spørsmål:

- Norske bønder skal både produsere mer mat på norske ressurser, altså øke selvforsyninga, og kutte i klimagassutslipp i tråd med vår klimaavtale og med opptrappingsplanen for sjølforsyning av jordbruksvarer. Dette er et oppdrag vi tar på største alvor, og vi vet at bønder over hele verden står overfor tilsvarende utfordring. Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene for landbruket de neste 25 åra, både i Norge og i verden?

Her svarte ministeren at vi trenger å få produsert mest mulig mat, med minst mulig negative effekter. Forbrukerne må velge norsk når de kan. I tillegg nevnte han framveksten av autoritære nasjoner og krefter. - Sikkerhet og beredskap enda viktigere, og vi må vise respekt for hverandre og hverandres roller. Lavt konfliktnivå i sektoren er viktig i seg selv – i enkelte europeiske land har ytre høyre begynt å flørte med landbruket for å få bygge konflikter.

Grunneierrettigheter!

Bjørn Olav Søndrol, nestleder i Innlandet Bondelag, tok opp grunneiers rettigheter og med det muligheten for en helhetlig gardsdrift og økt matberedskap.

- Oftere og oftere opplever vi at bønder både direkte og indirekte blir satt til side. Når hyttebygging, turisme, turløyper, vindmøller villrein, eller rovdyr for den den del, blir viktigere enn å produsere mat til egen befolkning, er det viktig å si i fra, sa Bjørn Olav fra talerstolen på Bondetinget.

- Bønder blir hengt i media for å hogge skog, og de får klager fra turgåere som har parkert langs stølsvegen der det går geit og ku.

- Kanskje kan dette virke som små bagateller, men i det store bildet hvor det også stadig kommer nye regler som svekka bønders rettigheter og svekker grunneieres muligheter til å forvalte egen eiendom, så blir det samla trykket og presset på bonden så stort at jeg frykter det vil gå utover framtidstro og rekruttering.

- Dette handler om lovverk, men også kunnskap, voksenopplæring og dialog. Jeg drømmer nå om en gigantisk bondelags-dugnad der vi bruker vår bredde og våre kanaler, sammen med relevante organisasjoner for å opplyse - og drive kunnskapsbygging i samfunnet for den helhetlige gardsdrifta.

Naturskadeerstatning

Magnus Mo Opsahl sto på talerstolen til Bondetinget i fjor og snakket om sin bekymring for flomsikring av matjorda vår. I år var han på talerstolen igjen, og han kunne peke direkte på Statsråden som satt i salen;

- Det eneste som har skjedd i saken er at jeg endelig har fått avslag på naturskadeerstatning etter skader på flomvoll påført av Hans i 2023. Det tok for øvrig 17 måneder.

Fra 2024 til 2025 økte NVEs budsjett for flom og skred med 10 millioner, eller skarve 1,5 prosent. Dyrka mark virker fortsatt å ligge helt nederst på prioriteringslista. Dette til tross for at et hus bankes opp på et snaut år, mens skikkelig matjord, som vi har minimalt av i Norge, dannes over tusener av år.

Misforstå meg rett: å miste hjemmet sitt må være forferdelig, men det kan erstattes. Det kan ikke skikkelig matjord!

- I avslagsbrevet jeg fikk etter Hans ble avslaget begrunnet med at det vi ville reparere var å regne som forebyggende tiltak som skulle hindre fremtidig skade. Landbruksdirektoratet vil altså ikke reparere for å forebygge. Det må gå skikkelig galt først. I stedet for å reparere for en million hos meg og naboene, vil de vente til vollen ryker. Da prater vi plutselig over hundre millioner i stedet. Det blir som å vente med å reparere bremsene på bilen til ETTER at du har møtt fjellveggen. Snakk om å spare seg til fant!

Med et klima som tilsier mer ekstremnedbør må Bondelaget jobbe for at NVE skal prioritere dyrka mark. Samtidig vil jeg be landbruksministeren sørge for at flomsikring av matjorda inkluderes i naturskadeordningen.

Rovdyrsituasjonen

- 11 lam drept av rovdyras Luftwaffe i går!

Ingvald Landet rapporterte fra beite- og rovdyrsituasjonen i beitefylket Innlandet:

- I Innlandet er beitedyra på veg ut i utmarka, og like sikkert som som banken starter det med store tap. Bjørnen herjer, der jaktes ulv. Starten på årets sesong blir en reprise på fjoråret. Utover sommeren kommer garantert både jerven og gaupa i gang. Og som om ikke det skulle være nok, har rovdyras Luftwaffe kongeørna meldt seg på for alvor de siste årene.

- Alt dette på tross av stadig romsligere lisenskvoter og større uttak. Det er ikke tvil om at viljen til uttak de siste årene har vært større, men er det nok? Tydeligvis ikke. At rovdyrstammene utryddes viser starten på beitesesongen ikke tegn til!

- Bestandsmålene er nådd, jerven ligger langt over og står for over halvparten av tapene. I uveisomme og vanskelig tilgjengelige fjellområder må jervestammen beskattes hardere, om ikke forsvinner muligheten til å høste av utmarka. Rovviltbestander i tråd med rovviltforliket ville gitt beitenæringa en mulighet, dessverre er det fremdeles langt dit!

- Samtidig hilser vi fra vår del av ulvesona. En forvaltningssone for rovvilt som nå i praksis fungerer som et rovrdyrreservat. Beitedyra i utmark er borte. De rovviltavvisende gjerdene er tomme. Beitedyr kjøres milevis på lastebil til andre områder. Det var ikke mangel på penger til slike tiltak. Beitebrukere som i sin tid mottok omstillingsmidler, står nå etter at kontrakten om statens 20 års leie av beiteretten går ut, uten mulighet til gjenoppta beitebruken. Men erstatning for beiterett, som i praksis er ekspropriert, er ikke å oppdrive.

- Kongeørna er som sagt på full fart til å etablere seg i viktige beiteområder både i Valdres, Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen. Det er satt et bestandsmål for ørn i Norge, men slik vi tolker instruksen for overvåkning er det ikke like intensiv innsats i hele landet. Vi frykter bestanden er sterkt undervurdert! 3000 tapte beitedyr i 2024 sier oss det. Senest i går fant en bonde 11 lam drept av ørn på et jorde.

- Rovviltforvaltningen trenger mer verktøy. Bestandstellinger må gjøres enklere og mer presist. Instruksene kan ikke være så begrensende at det knapt er mulig å dokumentere. Lisenskvotene må tas ut i sin helhet. Skadefellingslag må finansieres bedre og kunnskapen må økes.

I generaldebatten var det flere fra Innlandet som kom med replikker:

Jørgen Andrisson Kvam fra Vang kom med replikk på innlegg om modernisering av beitebruk: Det må stimuleres til å drive jorda aktivt. Tilskuddsmotivert hold av jord kan gå ut over de som driver aktivt. Kan det ses på bunnfradrag eller lignende for å stimulere til å drive jorda aktivt?

På beiteinnlegg tok også Knut Evensen replikk: Dyr på beite skal vi ha, men da må vi få betalt for det. Det kom et løft i jordbruksoppgjøret, og det er bra, men det trengs mer. Ammeku og sau bruker beiteressursene, og Innlandet er et stort beitefylke.

Camilla Rostad tok replikk på økologisk: 11 april fikk vi en ny melding om økologisk landbruk. Det jobbes i disse dager med tiltaksplaner for å svare ut og innfri på dette ambisiøse målet. Det er viktig med et tallfestet mål. Nå må det legges tilrette i alle ledd så vi lykkes med denne satsingen! Handelen er en viktig faktor og må være med å tilby de norsk økologisk. Hvorfor er dette så viktig? Økologisk landbruk er en svært viktig arena for utvikling og innovasjon og er en spydspiss for å optimalisere den konvensjonelle matproduksjonen på mange områder: klima, miljø og beredskap. Den er også en viktig nøkkel i klimaavtalen og arbeidet vårt.

Tekst/foto: Astrid Simengård

Se bildegalleri fra Bondetinget 2025 og les mer på bondelaget.no