Landet er opprørt over saken hvor Statsforvalteren i Innlandet har varslet at godkjente rovviltavvisende gjerder er en forutsetning for at beitebrukere skal motta beitetilskudd og full erstatning ved rovviltskader på hjemmebeite.

- Her stiller Statsforvalteren strengere gjerdekrav enn tidligere innenfor rovdyrsona, uten å komme med økonomisk bistand. Samfunnet har tatt på seg et ansvar med etablering av rovviltsone, nå springer de fra det økonomiske ansvaret, sier Landet.

Fra og med beitesesongen i år stiller nemlig Statsforvalteren i Innlandet strengere krav som fører til betydelig med nye kostnader for beitebrukere. For mange dreier det seg om investeringer i millionklassen for å kunne opprettholde husdyrproduksjonen på gårdsbruket. De nye kravene er dramatiske, og flere vurderer å legge ned driften.

Avslag på bruk av Flendalsgjerdet i Trysil

To beitebrukere i Trysil har søkt om å slippe sau innenfor Flendalsgjerdet som et alternativ til å bygge egne rovviltavvisende gjerder. Begge søknadene fikk avslag fra Statsforvalteren i april, med den begrunnelse at Flendalsgjerdet er tatt ut av drift. Avslaget viser at det er en betydelig avstand mellom Statsforvalteren i Innlandet og rovviltnemnda i region 5 i synet på disse store rovviltavvisende gjerdene. Rovviltnemnda i region 5 har også bevilget penger til Flendalsbeitet, men Statsforvalteren gjør administrativt vedtak om ikke å ta det i bruk.

- Jeg kommer ikke til å fortsette hvis nye gjerdekrav blir stående og vi heller ikke får bruke Flendalsgjerdet. Slik saken er vurdert nå, harmonerer det ikke med den vedtatte politikken som Stortinget har stilt seg bak i de ulike rovviltforlikene. Om ulike forvaltningsnivå handler i strid med denne politikken, må noen over dem korrigere den feilen, sier sauebonde Øivind Løken i Trysil til Bondebladet.

Norges Bondelag viser også i sitt brev til at Stortinget har vedtatt et todelt mål i rovdyrpolitikken, som skal sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene og samtidig opprettholde et aktivt jordbruk med mulighet for å la bufe og tamrein utnytte beiteressursene i utmarka.

- Vi kommer til å følge opp denne saken med politikere, storsamfunnet må sørge for det økonomiske ansvaret de har påtatt seg knyttet til Rovdyrsona, dette er uholdbart for næringa. Beitebrukere må ha mer forutsigbarhet, avslutter Landet.

Les hele brevet fra Norges Bondelag til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til høyre under Relaterte filer.