Jordbærbonde Per André Dyste (til høyre) formidlet at det er ramme alvor til (fra venstre) Ingvild Paddon, Jytte Sonne og Charlotte Veland Hoven (hhv fylkessekretær, 2. kandidat og 1. kandidat for KrF i Innlandet).

Noe av budskapet vil variere fra parti til parti, men det er god grunn til å ramme det inn på samme måte: Det er #rammealvor.
Den alvorlige situasjonen ble sterkt understreket gjennom årets brudd i jordbruksforhandlingene. Nå trengs et krafttak for å få økonomien i jordbruket på nivå med andre grupper i samfunnet. Norges Bondelag krever en opptrappingsplan slik at målet nås i løpet av den kommende stortingsperioden på fire år, altså innen utløpet av 2025. 

I tillegg tvinger andre temaer seg fram som vesentlige og akutte overfor ulike partier. 
Innlandet Bondelag møtte 22. juni KrFs førstekandidat Charlotte Veland Hoven og andrekandidat Jytte Sonne hos jordbærprodusent Per André Dyste på Kolbu i Østre Toten kommune. KrF har landbruksministeren i dagens regjering og det var nødvendig å fortelle om risikoen i grøntproduksjon, og forklare den store uforutsigbarheten og kostnaden som de stengte grensene fører til når det gjelder arbeidskraft.


Jordbærproduksjon i fokus før valg 21 med KrF i Innlandet. Fra venstre Ingvild Paddon (fylkessekretær KrF), Jytte Sonne (2. kandidat), Charlotte Veland Hoven (1. kandidat) og jordbærbonde Per André Dyste. Foran: Elisabeth Gjems (leder) og Kristina Hegge (nestleder) i Innlandet Bondelag..

Per André Dyste, som driver Toten Bær og Grønt DA sammen med broren, moren og faren sin, var tydelig på at denne våren har vært svært utfordrende for han som jordbærprodusent.

- Det har vært ekstremt uforutsigbart. Og jeg må si at budskapet vi har fått servert fra myndighetene har provosert meg. Vi har fått beskjed om å lære opp norsk arbeidskraft. Men du kan ikke starte opplæring av norske arbeidere i mai – du må jo ha bær å plukke for å drive praktisk opplæring, sier Dyste.

Han er klar på at flere norske arbeidere er velkomne i jordbæråkeren, men at det ikke er mulig å erstatte en erfaren arbeidsstokk med helt ferske ansatte over natta (én sesong).

- Jeg synes det vitner om lite respekt for de medarbeiderne vi har her. Mange av disse har vært her i 20 år. Det er folk som gjør en særdeles god jobb. De tar seg ikke bare av plukking, men samordner også jobben ute på jordet. Innenlands arbeidskraft absolutt er mulig å bruke, men at dette ikke er noe vi snur på ett år, sier han. 

For å plukke bæra på familiens 180 dekar med jordbæråker trengs ca 90 plukkere.

- Vi kan ha en håndfull nye, som vi da bruker ressurser på å lære opp. Flertallet må være erfarne, for at vi skal greie å holde tritt, sier Dyste.

Arbeidsdagene starter kl 6 for å rekke levering i butikk samme dag, og de varer i 8 timer – mandag til og med lørdag.

- Vi må være ajour med moden bær til enhver tid. Hvis ikke, råtner bæra. Og har vi først fått råtne bær, vil det spre seg på feltet. Skjærer det seg en dag eller to, får det konsekvenser for hele sesongen. Derfor er vi så opptatt av effektiviteten, forklarer Dyste.

Før sesongen er det investert store summer i våronn og bærplanter.

- Vi produsenter tar en stor risiko, og vi har et stort ansvar, ikke minst som arbeidsgivere. Dette er jeg opptatt av at politikere og opinion skal ha innsikt i og forståelse for. Her er det ikke snakk om lettjente penger, sier Dyste.

For Dystes del har det nettopp kommet en delvis løsning for sesongen. Arbeidsstokken hans kommer fra Polen, og det ble nå åpnet for innreise siden Polen er korona-grønt.

- 70 av de 90 kommer til oss i år. 20 har tatt arbeid i andre land fordi Norge ble for uforutsigbart. Så nå håper jeg at vi ikke får det varme ferieværet som de fleste nordmenn ønsker seg, for da sliter vi med kapasiteten. Jeg ønsker meg kjølig vær i år, slik at bæra modner gradvis og ikke alt på en gang, sier Dyste, og understreker følgende:

- Vi er heldige som har en arbeidsstokk i Polen, hvis ikke kunne det blitt katastrofalt. De som har sine kontakter i andre land, står fortsatt i en svært alvorlig situasjon.

Ut over arbeidskraft-problematikken, er han opptatt av inntekt, investeringsvirkemidler og importvern.

- For å kunne ta ut noe som ligner ei normal lønn, må en i dag ha ei voldsomt stor drift. Og så er det behov for å gjøre investeringer attpå. I dag går ikke dette i hop. Potten for IBU-midler blir tømt tidlig på året, og mange blir sittende på gjerdet i flere år før de får gjort nødvendige løft på gården sin, sier Dyste.


Å møte dem som har skoa på er viktig i kunnskapsoppbygging - fra venstre Charlotte Veland Hoven, Elisabeth Gjems, Kristina Hegge og jordbærbonde Per André Dyste på Kolbu på Toten.

Charlotte Veland Hoven fra Innlandet KrF hadde forståelse for situasjonen, og var særskilt opptatt av å fremme kvaliteten på de norske produktene.

- Jeg tror de fleste er klar over at norske varer er har svært høy kvalitet og er sunne, med lite bruk av plantevernmidler og antibiotika. Hvis vi er enda flinkere til å forklare innsatsen som ligger bak, tror jeg forbrukeren i større grad er villig til å betale hva det koster. I dag tar dessuten dagligvarekjedene en altfor stor del av fortjenesten, og det må vi gjøre noe med, sier Veland Hoven.

Se video fra besøket her: https://www.facebook.com/405913786531/videos/4661726493842283 

 


Innlandet er Matregion nummer 1, og det står tydlelig på forklærne som gjestene fra KrF fikk i gave.

Elisabeth Gjems’ og Kristina Hegges budskap om hva vår næring trenger blir sentrale også i kommende politikermøter:

  • Inntekt på nivå med andre grupper. Jordbruksoppgjør med en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet i løpet av stortingsperioden.
  • Økte investeringsmidler. Små og mellomstore bruk over hele landet må sikres økonomiske muligheter til å investere. Det må åpnes for å gi IBU-midler uten at det fordrer produksjonsøkning. Overgang fra båsfjøs til løsdrift krever ekstraordinære midler gjennom en flerårig investeringspakke.
  • Bedret importvern. Handlingsrommet må utnyttes fullt ut, blant annet gjennom mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. Det må ikke gis økte konsesjoner i eksisterende og nye frihandelsavtaler eller innenfor WTO.
  • At matprodusenten sikres sin rettmessige andel av verdikjeden for mat, med sterkere reguleringer som sikrer langt bedre maktbalanse i verdikjeden for mat og drikke. Bl a kontroll av innkjøps- og salgspriser for dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV), bedre opprinnelsesmerking av EMV, krav om at rabatter følger varen fram til forbruker, pålegg til grossist om å betjene leverandører til rimelige og ikke-diskriminerende priser, samt tilstrekkelige ressurser til Dagligvaretilsynet.
  • Støtte til klimatiltak, bl a gjennom en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi som inkluderer en klimafondsordning for bonden. 
  • Rovviltpolitikk i tråd med Stortingets vedtak, innenfor vedtatte bestandsmål og med effektivt uttak.
  • Halvering av det nasjonale jordvernmålet til maksimalt 2000 dekar årlig – på veg mot en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark.