Politikermaraton i Innlandet - #Valg25!

De viktigste spørsmålene som blir reist i alle politikermøtene er:
-    Hvordan får vi løftet landbruket og matproduksjon i programmet?
-    Hva skal til for å sikre matberedskap og verdiskapingen i Innlandet, som tross alt er matregion nr. 1!

Vi går inn i et valgår, og her er hovedpunktene som er grunnlaget for det Bondelaget nå snakker med politikere om over hele Innlandet og landet:

• Styrke landbruket for å styrke landets beredskap
• Et framtidsretta landbruk i hele Norge
• Bonden skal ha sin rettferdige del av verdiskapingen

Vi forklarer hvorfor trygg matproduksjon og god beredskap er avgjørende for hele samfunnet. Vår målsetting er å bygge kunnskap hos politikerne om verdien av norsk landbruk, og at bondens inntekt er en nøkkel for å sikre framtida, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag. 

Her finner du alle innspillene som Norges Bondelag har sendt inn til de ulike partiprogrammene:
Våre innspill til fremtidens landbrukspolitikk - Norges Bondelag

Her får du korte referat fra de ulike møtene som Innlandet Bondelag
har hatt med fylkespolitikere i Innlandet: 

Beskjed til Høyre - la stå!

Vi inviterte 2. kandidat Yngve Sætre fra Elverum på lunsj sammen med selveste styreleder i TINE, Marit Haugen, slik at han fikk førstehåndskunnskap om selskapet, hva det betyr for mjølkeprodusenter i Innlandet, og ikke minst de store investeringene TINE har gjort og gjør i de seks anleggene i fylket vårt.
Den samvirkebaserte markedsreguleringen er effektiv og finansieres av bonden sjøl gjennom omsetningsavgift, noe som er et sterkt incentiv til å finne kostnadseffektive løsninger. Dette er et samarbeid mellom matprodusent og Staten, og det gir stabilitet for forsyning og prissetting i hele verdikjeden; for bonden, for industrien og for forbruker.

Bondelaget er tydelige til partiene på hva som bør stå, og hva som må endres. 

- Vi må ikke rive ned et system som fungerer, sa styremedlem i Innlandet Bondelag, Ingvald Landet, om markedsreguleringen i møte med Sætre.

Landet sier at kostnadene fort kan bli langt høyere enn nytten. 

-  Uten en godt fungerende markedsregulering, ville vi hatt en lavere andel norskprodusert mat, og dermed også lavere verdiskaping. Husk at landbruket i Innlandet har en verdiskaping på over 13 mrd kroner, ref Innlandsstatistikk.no

Elisabeth Gjems ga Yngve Sætre en klapp på skuldra for det Innlandet Høyre har gjort. 

– Dere er med å bidra til Fylkestingets toppfinansiering av løsdriftsinvesteringer, og dere står opp for rovviltforliket. 

Yngve repliserte at ressursene må tas i bruk, og da bør egentlig hele området øst for Glomma ut av ulvesona.

Selvsagt er Bondelaget også opptatt av å snakke om bondens inntektsgrunnlag!

- Vi ser noen lys i tunnelen økonomisk nå etter flere magre år. Da er det svært viktig at Høyre gir signaler om stabilitet i landbrukspolitikken for å sikre videre satsing i landbruket, sa Landet til Sætre. 

Senere ble Elisabeth Gjems invitert i møte med Høyres distriktspolitiske utvalg. Her la hun vekt på det positive i Høyre som grunneierparti og et parti som verdsetter det å drive næring med utgangspunkt i naturressursene. Likevel var hun helt tydelig på at Bondelaget ikke kan leve med den situasjonen, som har oppstått nå som vi har et Stortingsvedtak som ikke er demokratisk forankring for tallgrunnlaget og legitimiteten til forhandlingsinstituttet. Samvirkebasert markedsregulering var også i fokus i møtet, der også Nortura-tillitsvalgt Anders Felde var til stede.

Er det KrF som har nøkkelen?

Nominasjonsmøtet i Innlandet KrF inviterte Elisabeth Gjems til å holde et landbruksfaglig innlegg.
De fikk en grundig gjennomgang av politikken og utfordringene vi står i nå, og ikke minst en tydelig utfordring om å bidra til å finne fram til et flertall for et tallgrunnlag som kan ligge til grunn for framtidige jordbruksforhandlinger.

Frp: Jordbruksavtalen bør avvikles, heltidsbonden må oppmuntres

Truls Gihlemoen fra Frp møtte Elisabeth Gjems og Nils Olve Gillund (Stange-bonde og styreleder i Gartnerhallen) til landbruksprat i låven hos Nils Olve etter Gartnerhallen Mjøsens julemøte.

Fra deltakerne der fikk Gihlemoen med seg en tydelig beskjed om at tollvernet er viktig for grøntnæringa. Han hadde ingen lovnader om bedringer der, heller tvert imot. Men han var mer villig til å jobbe med tilgang på arbeidskraft. FrP ser tydelig dem som driver næring og egen virksomhet og er opptatt av å sikre gode og forutsigbare vilkår for næringsdrivende. Der er Bondelaget helt enige. Det er allikevel ingen tvil om at det er mye som skiller Frp og Bondelaget i landbrukspolitikken. Det fyldige notatet Norges Bondelag har skrevet om programutkastet taler et tydelig språk om det. 

Det å sikre matproduksjon og beredskapen krever en aktiv jordbrukspolitikk bygd på alle de fire søylene: jordbruksforhandlinger, importvern, markedsregulering og eiendomspolitikk. Her finner vi i liten grad gjenklang i FrPs programutkast.

Vi hadde en god diskusjon om tiltak innen dyrevelferd, og vi var enige om at tiltak må være basert på kunnskap om dyr og praktisk produksjon, og ikke svekke konkurransekraften til norsk mat. Satsing på teknologi og kunnskap i landbruket for framtida, der vi har mange ulike miljøer som kan bidra.

Senterpartiet på gårdsbesøk i Engerdal

Den unge bonden Hågen Bentzen fikk besøk av Per Martin Sandtrøen fra Sp, sammen med Elisabeth Gjems og Tine Nestvold. Han har nettopp flytta inn i nytt fjøs og er et eksempel på at nye tilskuddssatser fungerer og gjør at investeringer kan regnes hjem. Nå ligger det til rette for fortsatt mjølkeproduksjon i den vesle grenda Sorken ved Femundens sørlige bredd.

Senterpartirepresentanten fikk klapp på skuldra for viktige jordbruksoppgjør gjennom ei vanskelig tid. Rovdyrpolitikken fungerer også på en mye bedre måte, der rovviltnemndenes vedtak følges opp. Men fortsatt er det utfordringer å løse. Det gjelder en konkret problemstilling i dette området som rein på innmark, og det gjelder å få på plass et tallgrunnlag som sikrer jordbrukets forhandlingsinstitutt for framtida.

Arbeiderpartiet – fjøspenger sammen med budsjettkamerater og møter om statsbudsjett og om partiprogram

Innlandet Bondelag har hatt flere møtepunkter med Ap-politikere gjennom høsten. Den største saken her har vært at Ap i Innlandet, sammen med Høyre og MDG foreslo 40 millioner kroner til å stimulere overgang fra båsfjøs til løsdrift.

Ellers har behovet for prosenttoll på storfekjøtt, andre bedringer i statsbudsjettet og generelt viktigheten av importvern vært på dagsorden, sammen med fokus på beredskap og Innlandets rolle i både militær og jordbruksmessig beredskap.

Møte ved Venstre - stort potensiale

Tidligere i høst møtte styremedlemmer i Innlandet Bondelag Venstre i bønneåkeren hos Ola Frang Wetten i Furnes. Stig Vaagan og Sjur Skjævesland, i hhv programkomiteen og landsstyret i Venstre, fikk kunnskap om at åkerbønner er en krevende vekst, men med stort potensiale til økt norsk protein i kraftfôret. 

- Åkerbønner er en god erstatter for soya fra Brasil, og med en sørvendt gard mot Mjøsa ligger det godt til rette for å kunne utforske krevende vekster, sa bonde Wetten. 

Innlandet Bondelags leder, Elisabeth Gjems, styremedlem i Innlandet Bondelag, Marthe Ilseng Spangen, og Åse Sundvor, fra Norges Bondelag, pekte på ulike deler av forslaget til Venstres partiprogram: 

- Her er det mye bra, og det er del ting dere kan forbedre. Spesielt fikk de ros for at programutkastet slår fast at matproduksjonen er en del av totalberedskapet, og at Mattilsynet må styrkes. 

Karene fra Venstre var lydhøre, og de takket for gode innspill de skal ta med seg inn i arbeidet med å ferdigstille partiprogrammet.

Og slik har møtene med ulike partier foregått i Innlandet gjennom høsten, og etter en liten juleferie, så er det på’an igjen - det for å skape forståelse og aksept for saker som er viktige for landbruket og norsk matproduksjon. 

Vi går nå inn i et valgår!