- Norge trenger bonden og bonden må ha inntekt
JORDBRUKSFORHANDLINGER: - Bøndene ligger fortsatt langt bak sammenlignbare lønnsmottakere i inntekt. Regjeringen har selv slått fast at inntektsgapet skal tettes, og det forventer vi at de leverer på, sier Camilla Rostad, leder i Innlandet Bondelag.
• Inntektsgapet er over 63 000 kroner og skal tettes innen 2027
• Kravet dekker kostnadsvekst og nødvendig inntektsløft
• Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
• Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
• 233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
• Prisøkningen som følge av oppgjøret er minimal for forbrukeren
• Det foreslås en satsing på unge bønder
• Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser
Et samlet jordbruk la i dag frem kravet i årets jordbruksforhandlinger. Kravet er på 4,2 milliarder kroner. Målet er klart: bønder må ha inntekt på nivå med andre for å sikre norsk matproduksjon og totalberedskap i framtida.
Stortinget har mål om å øke selvforsyningen til 50% fra knappe 40% i dag, da er økt produksjon av korn, grønt og potet særlig viktig. Samtidig må vi beholde den høye norskandelen på husdyrprodukter som melk, egg og kjøtt.
- Norske bønder sikrer bosetting, verdiskaping og tilstedeværelse i hele Innlandet og Norge, og det er avgjørende for suverenitetshevdelse, livskraftige distrikter og et sterkt totalforsvar. Et aktivt landbruk er derfor en forutsetning for matsikkerhet, beredskap og et trygt samfunn. Norsk matproduksjon er vår første forsvarslinje, sier Rostad.
Unge bønder er avgjørende
Tallenes tale er klare, rekrutteringen til landbruket er under press. Når inntekten er for lav og risikoen for høy, risikerer vi at de som ønsker seg et liv som bonde velger det bort. Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder.
- En ny generasjon bønder er klare til å satse. De trenger en god start på bondelivet med forutsigbar inntekt, bedre velferdsordninger og bedre ordninger for nødvendig investering. Å satse på de unge er å sikre landets fremtid, sier Rostad.
Kravet prioriterer de med lavest inntekt, særlig innen sau og storfe. Bondelagslederen i Innlandet understreker at kravet ikke er noen klagesang fra bønder.
- Dette handler om tydelighet for at kostnadskompensasjon er et minimum for å opprettholde dagens aktivitet. Utover dette kreves en politisk vilje til å satse og utvikle samt gi trygghet for Norge og norsk matproduksjon i en utrygg og uforutsigbar tid. Så ser vi fram til at politikerne leverer på ansvar om å sikre norsk matproduksjon over hele landet, avslutter Rostad.
Statens tilbud legges frem 8. mai, og forhandlingene avsluttes senest 16. mai.
