Mjøsting om matberedskap ble en suksess!
Det var ikke en ledig stol å se under Mjøstinget 8. februar på Tingvang i Moelv. Mellom 400 og 500 personer deltok under møtet med matberedskap på dagsorden. Hva skal vi spise i framtida? Hvem skal produsere maten? Hva skjer dersom norske bønder gir seg med å produsere mat?
Folk kom strømmende fra fjern og nær for å lytte og debattere, og det ble et enormt trøkk i salen, for matberedskap og landbrukets framtid er et hett tema. Det var Ringsaker Bondelag, Østre Toten Bondelag og Innlandet Bondelag som inviterte til Mjøsting, på bakgrunn av krig og kriser, og en svært krevende økonomisk situasjon for norske bønder.
- Tekst: Anette Strand Sletmoen
- Foto: Åse Sundvor og Astrid Simengård
Mat er del av Forsvaret
Assisterende statsforvalter Sigurd Tremoen la hovedvekt på at matproduksjon og selvforsyning er en avgjørende og kritisk del av vål sikkerhet og trygghet, da han åpnet møtet.
- Vi må sikre landbruket og ta vare på produksjonsgrunnlaget, det er en del av Forsvaret vårt, sa Tremoen.
Arne Bardalen, spesialrådgiver ved NIBIO, ble introdusert som norsk landbruks «Grand old man» innen bærekraftige matsystemer. Han la med sitt innlegg en faglig høy standard og godt kunnskapsgrunnlag for møtet.
- Uten maten blir ikke verden bedre. Vi må ha bærekraftige matsystem, og da må kostholdsrådene også hensynta alle elementene for bærekraft, både klima, miljø, det sosiale og også det økonomiske.
Han minner om at vi tross alt er et annerledesland og at matproduksjon i Norge er på grensen av det som er mulig.
- Men vi har tilpasset oss med kunnskap og ny teknologi, og vi har gode styringsstrukturer. Norsk landbruk har bygd seg solid opp over lang tid, og vi må bygge videre på dette, ikke rive det ned, sa Bardalen.
Forsyningssikkerhet i hele landet krever bønder og dyr, beiter og jord i drift.
- Vi må beskytte jordressursene og ta vare på bønder i alle land, var det klare budskapet fra nestor Arne Bardalen.
Selvforsyning
Christian Anton Smedshaug er leder for Agri Analyse, han pekte på at det er mulig å øke den norske selvforsyningen opp til 50 % som er regjeringens mål, også inkludert fôr til dyr. I innlegget redegjorde han for ulike måter å oppnå dette ved å bruke bedre norsk grasfôr, høyere norskandel i matmelet, mer poteter og rotgrønt, mer fisk og mer melk.
- Det krever investeringer i husdyrholdet, økt planteproduksjon, bedring av kornlagring, lagre kornet der det produseres, logistikk og presisjonsjordbruk, sa Smedshaug.
I dag er vi ca 40% selvforsynte med mat, og vi har i stor grad animalsk jordbruk, basert på de gitte naturressursene her til lands. Det er blant annet stort potensial for å bli mer selvforsynte når det gjelder korn, og Smedshaug påpekte viktigheten av å ha et kornlager i beredskap. Han tok også konkret opp mulighetene innen økt norsk grøntproduksjon.
Kostholdsråd
Rune Blomhoff er professor i klinisk ernæring og prosjektleder for nye nordiske kostholdsråd. Han var invitert for å redegjøre for arbeidet med nye nordiske kostråd, som for første gang skal innlemme bærekraft, etter en bestilling fra Nordisk Ministerråd. Dette arbeidet har vakt mye debatt, og bondelaget er blant kritikerne til at bærekraft er definert for snevert knytta til miljø og klima. Mens derimot forsyningssikkerhet ikke er med i bærekraftsvurderingen. Blomhoff redegjorde for arbeidet med å sammenfatte all tilgjengelig forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse.
På kritikken knyttet til bærekraft, sa Blomhoff at det er de enkelte landene som må ta seg av dette når de skal utarbeide nasjonale kostråd.
- Vårt råd er at mer plantebasert kosthold vil gi helseeffekt, men det er Helsedirektoratet som til syvende og sist skal hensynta lokale forhold og gjøre prioriteringer i Norge, sa Blomhoff.
Applaus for lovnad om opptrappingsplan og styrket importvern
Landbruks- og matminister Sandra Borch innledet den politiske debatten med å love at det kommer en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom lønnsmottagere og bønder. Hun vil bruke tid på å få en bred politisk forankring for tallgrunnlaget og opptrappingsplanen, for at den skal stå seg over tid.
- Vi står foran noen viktige måneder med jordbruksoppgjør, dette blir jordbruksoppgjør volum 2. Vi viste i fjor og skal vise i år at vi kan fortsette å tette inntektsgapet, selv om opptrappingsplanen ikke er ferdig, vektla landbruksministeren.
Borch kom med et svært viktig signal om styrking av importvernet.
- Importvernet er en viktig grunnstein i det norske landbruket, og regjeringa har som ambisjon å styrke importvernet i framtida. Det er uaktuelt for oss å svekke importvernet, gjorde landbruksministeren klinkende klart.
Dette høstet spontan applaus i salen.
Matpriser
Borch er bekymret for økende matpriser, men hun fortalte at de svenske matprisene har økt med 19% det siste året, og de norske 11%.
- Dette skyldes fjorårets jordbruksoppgjør som dekker inn for noe av kostnadsøkningen på norske matvarer, sa Borch.
Hun påpekte også viktigheten av å holde avgiftsnivået nede for landbruket, og at Bionova nå skal fylles med virkemidler for å styrke klimaarbeidet i landbruket. Ministeren påpekte også viktigheten av et kornlager, og ikke minst at man jobber systematisk med dyrevelferd.
- En dyretragedie er en for mye. Jeg oppfordrer bønder til å samles og være sosiale, bry dere om hverandre, sa Borch.
Debatt med stor matenighet
I debattpanelet satt Birgit Oline Kjerstad, stortingsrepresentant, SV, Sandra Borch, landbruks- og matminister, Sp, Oluf Maurud, leder i Krf Innlandet, Rune Øygarden, fylkestingsrepresentant, Innlandet Høyre, Harald Moskvil, landbrukspolitisk talsperson, MDG, og Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. Dessverre hadde Aps og FrPs representanter forfall. Debattleder var Aslak Bonde.
Det var stor enighet om viktigheten av norsk landbruk og fokus på økt selvforsyningsgrad og matberedskap, men Høyres Rune Øygarden mener at det er potensial for mer eksport av norske varer. Han var villig til å lempe på importvernet, for å få til mer eksport. Det avslo bondelagsleder Bjørn Gimming kontant som helt uaktuelt. - Det er fullstendig uaktuelt å lempe ytterligere på norsk importvern, sa Bjørn Gimming, - vi får inn mer enn nok konkurrerende landbruksprodukter i dag! Salen responderte med applaus til denne klare meldinga.
SV tar en pådriverrolle, og er sammen med KrF utålmodige etter å få på plass et nytt tallgrunnlag og en opptrappingsplan. Moskvil og MDG vil også styrke landbruket, og de mener husdyrholdet skal begrenses, og at hver gård skal dyrke flere vekster. Etter debatten var det de to partiene, SV og KrF, som tydelig meldte seg villige til å stille seg bak en opptrappingsplan, mens Høyre mante til moderasjon, også for bønder.
Mange i salen stilte spørsmål til panelet, og det var ikke minst utålmodighet rundt opptrappingsplan. Det ble påpekt at det er mange fellestrekk i høringsuttalelsene til Grytten, nemlig stort behov for bedre økonomi. Det ble foreslått å se bevilgningen til landbruk i sammenheng med at NATO krever 2 % av statsbudsjettet til forsvar, i tillegg var det stor enighet om at det er helt nødvendig med finansiering knyttet til løsdriftskravet og utfordringer med arealtilskuddssoner. Det var generelt stort trøkk og engasjement!
Mat må vi ha!
Åse Sundvor fra styret i Innlandet Bondelag rundet av det hele med å takke for godt engasjement og oppmøte. Hun minnet om at vi nettopp har hatt pandemi og nedstenging, nå har vi krig i Europa. Matberedskap er viktig, og da er inntekt til bonden det aller, aller viktigste! Importvern, kostholdsråd som sees i en videre bærekraftig sammenheng, matprodusenter og forbrukere må stå sammen – det gjør vi i Bondelaget!
Innlederne fikk med seg et deilig kålhode, og paneldeltakerne fikk en pose med godsaker fra Holmen Crisp, potetgull fra Felleskjøpet og lapskaus fra Nortura.
Innlandet Bondelag, Ringsaker Bondelag og Østre Toten Bondelag håper alle hadde et næringsrikt Mjøsting, og Innlandet er i dag matregion nr. 1, og det ønsker vi å være i framtida også, vel bekomme!
Stor medieinteresse
Ringsaker Blad strømmet møtet, og dette ble delt i OA, GD, Østlendingen og Nationen.
