Matsikkerhet og klimakamp

Matsikkerhet, bærekraft og klima var blant temaene under Innlandet Bondelags årsmøte 7. og 8. mars på Hamar. 

Audun Korsæth er divisjonsdirektør i Nibio for matproduksjon og samfunn, og hans mål for dagen var å gi årsmøtet bedre grunnlag for å reflektere i forhold til samfunnsdebatten. 

Korsæth påpeker at matsikkerheten nødvendigvis må veie tyngre enn klimatiltak, men at jordbruket likevel må påregne store klimakutt, og at det krever et omstillingsvillig jordbruk.

Nettopp derfor har jordbruket en egen Klimaplan , og Klimakalkulatoren er en av flere verktøy for å jobbe med klimasaken, se faktaboks.

Bratt, bløtt og beinkaldt!

Korsæth minnet om at vi har produsert mat i Norge gjennom mer enn 4000 år. 

- Grunnleggende for å produsere mat er jordbruksareal, og nå utgjør det nærmere 3.2% av fastlands-Norge. Det er med andre ord ikke så mye areal å produsere mat på i Norge, minnet Korsæth om. 

Han sa også at vi må huske at vi har fire årstider, og at det også begrenser matproduksjon, blant annet i forhold til beitebruk. Beitesesongen er kort, og mordyra må ha fôr hele den lange vinteren. 

- Det er generelt en skremmende utvikling når det gjelder areal for matproduksjon i verdenssammenheng, det går nedover, og vi blir stadig flere om beinet, så matkampen tilspisser seg, sa Korsæth.

Korsæth ga tre beskrivende stikkord for de naturgitte forutsetningene for matproduksjon i Norge - bratt - bløtt og beinkaldt. Og salen av bønder kjenner seg naturligvis igjen og kunne ikke annet enn å smile av beskrivelsen. 

- Det er ulike arealdrivere, blant annet utvikler utstyret seg, og ikke minst markedet, sa Korsæth. 

Jordbruket må naturligvis produsere det markedet vil ha, ellers blir ikke varene solgt. Korsæth fortalte at forbruket av potet er halvert siden 70-tallet. En svært viktig driver for dagens arealbruk er kanaliseringpolitikken med tilhørende tilskuddsordninger. 

Artikkel fortsetter under bildet.

Norges matsikkerhet er sårbar

Regjeringen har mål om en selvforsyningsgrad i Norge på 50%, i dag er denne på 46%, noe lavere, dersom man korrigerer for import av fôr. 

- Vi har stor grad av import, men det vi er gode på er meieriprodukter, kjøtt og egg, sa Korsæth. 

Han fortalte at verdien av matsikkerhet kom litt i skyggen av klimasaken en periode, men at krig og pandemi den siste tiden har gjort at matsikkerhet nå blir sett i et annet lys.  

Korsæth forteller om stor genetisk og geografisk konsentrasjon av matproduksjon globalt, og at de tre matvekstene ris, hvete, og mais sammen står for over halvparten av den totale kaloriproduksjonen i verden. 

- Det er økende sannsynlighet for klimasjokk i de store produksjonsområdene internasjonalt, og det så vi en tendens til i fjor, da det var mye tørke i flere av verdens regioner med stor matproduksjon. Det er urovekkende for 2023-sesongen at det ser ut til å være mye mindre vann tilgjengelig i sør-Europa. Fyllingsgraden av vann er langt mindre enn normalen i flere land og det er mindre snø i Alpene, sa Korsæth. 

Han sa at Norge er avhengig av velfungerende internasjonal handel og logistikk, og at det er få land som står for mateksport. Ikke minst blir maten transportert gjennom smale stred og det er også sårbart i forhold til politisk uro. Korsæth viser til eksempelet hvor man har sett at Russland stoppet Ukraina fra å eksportere mat. 

- Det er interessant å se at Storbritannia sliter med å få importert grønnsaker og frukt, blant annet på grunn av høye strømkostnader, så matstrategien som Norge har er svært usikker, sier Korsæth. 

Matproduksjon gir nødvendigvis utslipp

Korsæth sier at det ikke er noe nytt med svingninger når det gjelder klima – slik har det vært i mange hundre tusen år. Det som er annerledes nå er at temperaturen stiger på grunn av menneskelig aktivitet, noe som har skjedd etter den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet. 

- Alt tyder på at vi vil få en videre økning av temperaturen globalt, men hvor stor den blir, er avhengig av oss. Dette får naturligvis konsekvenser for matproduksjonen, sa Korsæth. 

Han viste til Klimaloven og at massive kutt må gjennomføres for å nå klimamålet for 2030 og ikke minst for 2050.

- Det er ulike måter man beregner utslipp på og det er mange ulogiskheter i dette, og som også da Paris-avtalen legger til grunn. Men matproduksjon i Norge kan aldri bli utslippsfritt, sa Korsæth. 

Utarbeidelse av nye kostholdsråd har ikke minst også vært under kraftige diskusjoner knyttet til bærekraftsperspektivet, og bondelaget er bekymret for konsekvensene av rådene.

Ungdommen prioriterer norsk mat

Korsæth er representant for jordbrukssektoren i Klimautvalget 2050 som skal levere en rapport om hvordan man skal få ned utslippene. 

-  Jeg har heldigvis fått gjennomslag for at matproduksjon nødvendigvis vil gi noe utslipp, ergo må man ta større kutt i andre sektorer.

Han refererte til at et ungdomsutvalg har levert sin rapport som synliggjør at ungdommen skjønner at matproduksjon i Norge vil fordre noe utslipp.  

- Dyrevelferd er Norge svært gode på, vi er for eksempel best i Europa når det gjelder å bruke minst mulig antibiotika. Det vil jo være synd dersom vi skal produsere mindre og heller importere, eller reise til Sverige for å handle importert mat. Biologiske prosesser gjelder for matproduksjon uansett hvor vi er i verden, så noe utslipp blir det, avsluttet Korsæth.  

Se hele presentasjonen til Audun Korsæth under relaterte filer.