Landbruket har klimaløsninger!

Da energiminister Terje Aasland meldte avbud på grunn av energiuroligheter i regjerningen, var det stortingsrepresentanten for Ap fra Tynset som snudde seg fort og kom på folkemøtet i Hamar Teater. Sandtrøen ga tydelig signal om at landbruket er en viktig brikke både i forhold til totalberedskap, selvforsyning og også klimasaken. 

- Vi må ta smarte valg og tenke både på klima, beredskap og levende bygder, sa han under møtet.

Han har mere tro på gulrot kontra pisk, og han påpekte blant annet at det er viktig med en videre satsing på Bionova.

-  Jeg har tro på norsk matproduksjon og samarbeid, vi må prioritere mat, det mest grunnleggende i livet, understreket Ap-politikeren.

- Skyter vi feil som samfunn?

Det spørsmålet stiller Cecilie Hultmann seg. Hun er leder for bærekraft i Nortura og presenterte tall og en bekrivelse av situasjonen hvor hun mener landbruket får ufortjent mye av skylda for klimautslipp.

-  Når jeg har sett nærmere på tallene, så ser jeg at FIFA-fotballen virkelig bør skjerpe seg klimamessig, sa Hultmann. 

Det betyr ikke at hun ikke mener at landbruket skal ta klimaansvar, på langt nær, men hun mener at man må se helhetlig på klimasaken og ikke stykkevis og delt, slik som man i stor grad gjør i dag. Hun mener det er essensielt å skille mellom ulike typer utslipp.

-  I Norge er vi heldige, vi har natur og klima som gjør at vi leverer godt på klimasaken, i tillegg til den gode jobben vi gjør. Dersom flere lærer seg til å spise norske landbruksvarer, så vil tallene raskt også se bedre ut, mener Hultmann.

Naturvernforbundet utfordrer landbruket

Leder av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, var tydelig på at når det gjelder jordvernsaken, så er landbruket og Naturvernforbundet stort sett enige. Derimot mener Gulowsen at landbruket ikke leverer det man har lovet gjennom landbrukets klimaavtale med regjeringen. 

-  Jeg tror ikke man når målene som er satt ned, men gjennom å få folk flest til å endre kostholdet sitt i henhold til kostrådene, kan vi få ned utslippene, utfordret Gulowsen forsamlingen. 

Han påpekte også at nordmenn må lære seg å spise norsk mat, og han oppfordret til at det blir produsert mer norsk mat i henhold til dagens kostråd, altså mer korn og grønt.

-  Vi må få til bedre samarbeid for å få et mer klimavennlig landbruk, sa Gulowsen.

Landbruket vil være klimavennlig

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, var klar i sitt svar til Gulowsen om at landbruket ønske å være så klimavennlig som mulig, og at man ikke kan fastslå at målene ikke blir nådd etter så kort avtaletid. 

-  Målene er satt som realistiske av forskere, og vi har bare fått ett måleresultat etter avtaleinngåelse, så det blir for tidlig å konkludere med at vi ikke når målene, sa Gimming.

Han viser til at klimakalkulatoren ikke har fungert optimalt, men at dette er et verktøy som har blitt bedre og som blir viktig for bonden og landbruket framover. Gimming var tydelig på at det må følge virkemidler med for landbruket, for å evne å drive med omstilling, blant annet slik som Bionova.

-  Landbruket har inngått avtale og vi har tro på at det er mulig, og det er vilje i landbruket til å være med på klimadugnaden, men vi må også se det i lys av at vi skal øke selvforsyningen, sa Gimming. 

Debatt – tross alt stor enighet

Folkemøtet avsluttet med debatt med alle innledere, og hvor det også var mulig for folk å stille spørsmål. 
Oppsummering av møtet må bli at selv om det naturligvis er noe uenighet i panelet, er det enighet om viktigheten av jordvern, at det er vesentlig å produsere norsk mat på landets naturgitte ressurser. Det er enighet om at det er viktig at nordmenn har et kosthold basert på norske råvarer, og ikke minst var det stor enighet om at samsnakking og samarbeid er grunnleggende viktig for å løse klimautfordringene og også sørge for god totalberedskap. 

Innlandets matpris 2024

Under folkemøtet ble også Innlandet matpris 2024 tildelt Dølakjøtt, og det var en rørt og stolt prisvinner som tok imot heder, ære og 25.000 kroner, les egen sak.

Innlandet Bondelag takker alle som deltok og bidro til møtet, en spesiell takk til Hedmark bygdekvinnelag som også i år sørget for flott dekorasjon på scena, og takk til Norsk Landbruksrådgiving for tilbudet med drop-in-klimasamtaler.

Møtet er støttet av Statsforvalteren i Innlandet, med midler fra Klima- og miljøprogrammet, og midler fra Hedmark Landbruksselskap. 

Innlandet Bondelag er en del av Agenda Innlandet!