Inger Johanne H. Sveen, ny organisasjonssjef i Innlandet Bondelag fra 2. august 2021.

Hun kommer hjem til organisasjonssjefjobben – kanskje i dobbelt forstand.
Rent fysisk står hun midt i en flyttesjau, der lasset går fra Ås i Viken til hjemgården Grevløsengen på Reinsvoll i Vestre Toten.

- Nå er jeg støl i arma etter å ha fraktet de tyngste tingene i går. Og mer blir det sikkert, for det blir vel litt lett oppussing her hjemme også. Jeg flytter inn i et hus fra 1960, bygget med mye og grov spiker, og fryktelig mye furu. Det er en viss fare for at det blir tatt i bruk både motorsag og maling, sier Sveen med et smil.

Det er også en form for jobbmessig hjemkomst, som også favner bredden i hva hun selv har i sekken: Hun er utdannet innen regnskap og økonomistyring, og er siviløkonom fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med en masteroppgave om økonomistyring i samvirkeforetak. 

Akkurat tatt voksenagronomen

- Det ble aldri agronomutdanning på videregående, så nå er jeg nettopp ferdig med voksenagronomen på Lena-Valle videregående skole, for å på et vis ha grunnutrustningen i orden. Det har jeg hatt stor glede av, og er noe jeg gjerne anbefaler til andre, sier hun.  

Siste oppgaven til voksenagronomen ble levert på ettermiddagen samme dag som jordbruket brøt jordbruksforhandlingene. Og det sier antakelig noe om kapasitet, for i år satt Inger Johanne i den sentrale ansatt-gruppa i Norges Bondelag som jobber omtrent døgnet rundt med forhandlingene. Du er ganske spesielt sammenskrudd som parallelt rekker å skrive en studieoppgave!

I Norges Bondelag har hun vært ansatt siden 2015, med fartstid både i organisasjons-avdelingen og i næringspolitisk avdeling. Hun har lang fartstid i Bygdeungdomslaget på alle nivå. Det har brakt henne inn i styrene både i Oppland Bondelag og i Norges Bondelag som BU-representant, sistnevnte i kraft av at hun for ti år siden var leder i Norges Bygdeungdomslag. I tillegg til variert arbeids- og styrebakgrunn for øvrig, blant annet fra bank, ligger ting til rette for at hun vil føle seg hjemme i den usedvanlig allsidige jobben som skal føres på fylkeskontoret i Innlandet Bondelaget.

- Å få jobbe med en slik bredde er noe av det som appellerer til meg med stillingen som organisasjonssjef i Bondelaget. Det er nesten så det er vanskelig å forklare for utenforstående. Bondelaget tar for seg så utrolig mange fagområder og temaer knyttet til landbruk og matproduksjon. Om det er utdanning, eiendomsregelverk, internasjonale spørsmål eller faglig arbeid med dyre- og plantehelse – Bondelaget er der. Og det virker! Det føles enormt meningsfylt å jobbe for en organisasjon som utgjør en forskjell, sier Sveen. 

Krav om ei inntekt som gjør det forsvarlig å investere i gård

Hun er opptatt av å få fram hva matproduksjonen betyr for samfunnet som helhet. 

- Bøndene produserer det som er aller viktigst for oss som mennesker, nemlig maten vår. Alle land har et moralsk ansvar for å fø egen befolkning best og mest mulig. Det gjelder også Norge. Derfor er landbruket ei åpenbart viktig næring for samfunnet vårt, sier Sveen.

Betydningen er også svært stor for lokalsamfunnene våre.

- Du kan ikke reise noe sted i landet vårt, og spesielt ikke Innlandet, uten å se hvor viktig landbruket er. Og da ser du også hva som er grunnlaget for matproduksjonen; jordressursene. Vi må bruke ressursene der de er. Det er bærekraftig matproduksjon, understreker Sveen. 

Hun er sterkt opptatt av bærekraft, inkludert økonomisk bærekraft.

- Bærekraft er et godt begrep, men også et vidt begrep. Det hender vi glemmer den økonomiske sida av begrepet. Matproduksjonen må være økonomisk bærekraftig, ellers får vi ingen til å drive med det. Her er det stadig en jobb å gjøre. Vi må forklare og øke forståelsen for at lønnsomheten må opp. Heldigvis er det et stort trøkk og engasjement rundt temaet. De unge som skal inn i næringa må ha ei inntekt å leve av, og som gjør det forsvarlig å investere i gård, sier Sveen, og legger til at hun gjerne bruker samme formulering som #bondeopprør21: 

- Aldri har så få norske bønder produsert så mye mat for å sitte igjen med så lite. Slik kan det ikke fortsette. Det er svært viktig ikke bare for bøndene, men også for samfunnet rundt. Det har betydning for hva slags mat vi skal spise, hva slags arbeidsplasser det er grunnlag for innafor hvilke sektorer, hvilke lokalsamfunn vi skal ha, og hvilket landskap, klima og miljø vi skal ha, sier Sveen.

Spre kunnskap om matproduksjon

Med færre bønder, blir det enda viktigere å bruke tid på å forklare.

- Alle har et forhold til mat og matproduksjon, men det er etter hvert færre og færre som har tilsvarende kunnskap om hvordan maten produseres. Det er ikke noe rart i det, men det gjør at vi er avhengig av å formidle mer og bedre om hvordan plante- og husdyrprodukter produseres i Norge. Du engasjerer deg sjeldent i det du ikke føler du kan noe om, og vi trenger engasjerte forbrukere! sier Sveen.

Hun framsnakker sterkt og ivrig norsk matproduksjon.

- Vi har dyktige bønder som produserer mat på en trygg og god måte. Våre standarder er strenge, og norsk plante- og dyrehelse er helt i verdenstoppen. Norge er blant landene i verden som bruker aller minst antibiotika i matproduksjonen, og vi har det laveste forbruket av plantevernmidler i hele Europa, sier hun. 

På gården som hun skal ta over i løpet av et par år, er det ikke lenger dyr i fjøset. Mjølk- og storfekjøttproduksjonen ble avsluttet og kvota solgt i 2000. Nå er kornproduksjon på om lag 100 daa jord leid ut til en dyktig nabo. Selv har hun et ønske om at gården skal bli noe mer enn «bare» en pen plass å bo i løpet av noen år. Men når hun tar over kontorstolen etter Margrete Nøkleby fra 2. august, skal hun først bli godt kjent med jobben i Innlandet Bondelag og kontoret hun skal lede – med fem ansatte og tillitsvalgte spredt utover et fylke som i areal er større enn Danmark.

Norges største landbruksregion

- Dyktige kolleger, framoverlente tillitsvalgte og stor bredde i matproduksjon fra flatbygd til fjell – dette gleder jeg meg veldig til, sier Sveen. 

Hun legger vekt på at Innlandet er Norges desidert største landbruksregion. 

- Vi har så mye å være stolte av! Vi er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, vi har flest dyr på utmarksbeite, er landets største potetfylke, størst på storfekjøttproduksjon, vi har flest setre/støler i drift, er nest størst på korn, tredje størst på mjølk – lista er gørlang! sier Sveen.

Ut fra dette har Innlandet Bondelag vedtatt visjonen Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold.

- Og mangfoldet er virkelig imponerende. Vi har komplette verdikjeder for mjølk, korn, potet, grønnsaker, kjøtt og egg, og det gir grunnlag for 15.500 arbeidsplasser. Vi er også kjerneområde for dyreavl og planteforedling. Alt dette skal vi bygge videre på, avslutter en entusiastisk Sveen.