- Klimaarbeidet er lønnsomt!

Rundt 30 bønder i Innlandet deltok i møtet og fikk informasjon om viktigheten av klimaarbeidet. Alle innleggene konkluderte med at klimaarbeid bidrar til bedre lønnsomhet.

Riksrevisjonen er tydelig: Klimaarbeidet i landbruket må intensiveres!
Første mål i landbrukets klimaplan er at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren innen 2025. Dette trenger vi også for at vi skal få norske tall for klimautslipp!

Det er kritisk at vi alle kommer i gang med tiltak, slik at vi kommer i mål med klimagassreduksjonen, samstemte Silje Eftang og Pernille Bügel, klimarådgivere i Norges Bondelag.

De viste naturligvis til Landbrukets klimaplan og anbefaler alle å bli litt kjent med det nyttige dokumentet.

- Vi mener at det viktigste er å få hver gård og bonde inn i klimakalkulatoren, det for å få egen bevissthet på hvor man kan hente klimagevinster. Dere gjør uansett allerede mye i dag, og erfaringen tilsier at nye tiltak også fører med seg både klima- og lønnsomhetsgevinst, sa Eftang.

Hvorfor er det viktig med norske tall?

Rådgiverne i Bondelaget sier at næringa blir sett og vurdert, og at mange ser på utslippene i næringa med lupe. Den lupa må brukes på norske forhold, og det betinger at hver og en bidrar med sine tall.

- Senest 5. juni kom Riksrevisjonen med sin rapport, og den var ikke nådig, så vi må ta dette på alvor, sa Eftang.

10200 bønder har logget seg inn i kalkulatoren nå, det er ca. 30% av totalen.

- Det er for lavt, da dette er et relativt enkelt og gratis tiltak. Tallene for innlogging signaliser vilje til å jobbe med klimasaken, og det er helt avgjørende at næringa viser det for omverden, sa Bügel.

- Det er så viktig at vi får norske tall for å få et overordnet og mer riktig bilde av våre forhold. Vi tror vi kommer bedre ut i forhold til utslippstall når vi får mer riktige tall fra norske bønder. Klimatiltakene må skje på gårdsnivå, det er til syvende og sist hvert bruk som bidrar til å kutte i klimagassutslippene, sier rådgiverne i Norges Bondelag.

Melkebrukene i tet

Ca. 80% av alle melkebruk er logget inn, og man ser at klimarådgivere er viktige i prosessen med å logge seg inn og jobbe med klimakalkulatoren. Oppfordringen er derfor at man bestiller seg klimarådgivning.   

- Logg deg inn og fyll inn med det du kan. Det er god økonomi og agronomi, og det gir bedre drift når man har litt rådgivning og utarbeider tiltaksplan, sa Eftang.

- Husk at alle virksomheter, også næringsmiddelbedrifter, har sine bærekraftkrav som de skal tilfredsstille, så dette vil bli mer synlig framover. Tine er godt i gang, men også banker og forsikringsselskaper vil etterspørre dette mer og mer, fordi de også blir etterprøvd på dette, sa Bügel.

Dersom det blir for dårlig input av norske data i klimakalkulatoren, så finner man en generell utslippsfaktor som nødvendigvis ikke er representativ for norske forhold. For eksempel for én kilo kjøtt har vi ikke gode nok norske tall, da generer systemene tall på bakgrunn av andre internasjonale tall.

- Derfor er det så viktig at dere logger dere inn og sørger for at vi får gode norske tall som er mer korrekt for norske forhold, understreker Norges Bondelag.

Logg deg inn enkelt og gratis

Rune Granås fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) hadde en kort gjennomgang av innlogging og bruk av klimakalkuratoren.

- Det er veldig enkelt å komme i gang. Det er også mulig å ta elæringskurs, de er korte og illustrativt gode kurs som viser hvordan man kan bruke kalkulatoren, sa Granås.

Han oppfordrer også bønder til å bruke tid på å sette seg inn i kalkulatoren, og at man bruker den som et forbedringsverktøy på egen gård.

- Det viktigste er at du sammenligner deg med deg selv, slik at du jobber med bedre drift på egen gård, sa Granås.

- Penger å spare

Han fortalte at klimakalkulatoren delvis henter inn data fra ulike kilder, og at nettopp registeringer av ulike innsatsfaktorer og deretter resultat på avlingsnivå bidrar til at man finner områder hvor det er penger å spare.

- Vi ser på bruk av kraftfôr, diesel, strøm, evt. bensin og gass. Vi prøver å lage så realistiske tall som mulig, så loggføring av diesel er ofte et tiltak vi gjennomfører, sier Granås.

 I områder med jordsmonnskartlegging, vil dette gi en god oversikt over jordas binding eller utslipp. Etter å ha fôret kalkulatoren med riktige tall, får man god oversikt over utslippstallene ved produksjonene. For eksempel får man på sau utslippstall for både kjøtt og ull. Man får blant annet også et sammenligningsgrunnlag fra lignende bruk.

- Vi kan se om det er for høye forbruk av ulike innsatsfaktorer, og gjennom å jobbe med reduksjon får vi både mindre utslipp og bedre lønnsomhet. Det er svinn og tapte penger vi registrerer i klimakalkulatoren, sier Granås.

Han påpeker også at det først er når det er mange nok som har logget seg på at man får godt nok sammenligningsgrunnlag med andre. Det er mulig å sammenligne både i forhold til produksjoner og for geografiske områder, og det måles i forhold til utslipp per enhet.

- Melkebrukene har vært best, vi savner flere innlogginger og tall fra både sau og ammeku, avsluttet NLR-rådgiveren.

Oversikt over kostnader

Edvard Løken, styremedlem i Innlandet Bondelag og bonde på Toten, med melk i samdrift og kjøttproduksjon på egen gard, delte  sine erfaringer med klimarådgivning og bruk av klimakalkulatoren. Han er én av tre heltidsbønder som driver Aas Samdrift, Norges eldste samdrift fra tidlig på 70-tallet.

- Vi fikk være med på et pilotprosjekt på klimaarbeid vinteren 2019 og 2020. Da fikk vi en gjennomgang av tall og hva som skulle til for å få redusert klimautslippene, fortalte Løken.

Deretter ble det ny runde med klimarådgivning på gården vinteren 2023 og 2024, med utgangspunkt i tallene fra 2022.

- Våre egne garder er utenom, så produksjonen på samdrifta er ren og enkel å gjennomgå. Da vi puttet inn regnskapstall i klimakalkulatoren, så fikk vi et godt grunnlag for å få oversikt over kostnader knyttet til planteproduksjonen.

- Merkes godt på lommeboka

Melkebonden anbefaler bruk av klimarådgivere, for å få hjelp til å finne fram til tiltak.

- Det som gjør utslag er avling og produksjon, og ved å sørge for solide gjødselplaner og registeringer, så gir det utslippsreduksjon og bedre lønnsomhet, sa han.

Løken er tydelig på at klimakalkulatoren gir større bevissthet for gårdbrukere og ikke minst at det merkes på lommeboka.

- Det er fint å systematisk kunne gå igjennom drifta, så denne gangen syns vi absolutt at vi har hatt mye igjen for rådgivningen og jobben som ble gjort.

Ved Aas samdrift vil de fortsette å bruke klimakalkulatoren aktivt for å optimalisere gårdsdrifta for bedre lønnsomhet og klima. 

- Motivasjonen vår er naturligvis at vi skal komme ut med bedre lønnsomhet. Vi syns det har vært en positiv opplevelse å være med på hele utredningen av samdrifta, avslutter gardbrukeren.

Her kan du se opptak av møtet med råd om optimalisering av driften på gården din!