Leder Elisabeth Gjems og nestleder Kristina Hegge med flere har deltatt på årsmøter i Innlandet Høyre, Innlandet KrF, Innlandet Venstre, Oppland Sp, Hedmark Sp og Innlandet SV.
Videre har det vært egne dialogmøter med Innlandet Ap, Innlandet SV, Hedmark og Oppland Sp, Innlandet KrF og Innlandet Høyre. Og enda flere står for tur!

I møtene har Innlandet Bondelag fått møte mange av dagens stortingspolitikere, kandidater til det kommende stortingsvalget og politikere på fylkes- og lokalnivå.

Møtene har vært vesentlige for å bygge kunnskap og skape forståelse. Dialogen har vært veldig god!
Minst like viktig er å fremme helt konkrete tiltak som politikerne kan jobbe viere med. Innlandet Bondelag er opptatt av at politikerne skal få en tydelig oversikt over hva de kan gjøre for å bedre situasjonen.

Her følger en liten smakebit av de lanserte tiltakene og av inntrykkene fra noen av møtene (overordnet har politikerne fått samme "oppdrag", men for å synliggjøre bredden har vi i teksten vektlagt litt ulike ting):


Nils Kristen Sandtrøen, Margrete Nøkleby, Kristina Hegge og Elisabeth Gjems. 

Nils Kristen Sandtrøen, Ap landbrukspolitiske talsperson og stortingskandidat 2021:

Klar beskjed om hva VI TRENGER fra politikerne:

  • Jordbruksoppgjør med et betydelig inntektsløft, landbruket er nå ei lavtlønnsgruppe. 
  • Styrket importvern, mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. 
  • Tiltak for å redusere dagligvarekjedenes dominans i verdikjeden for mat, blant annet med kontroll av prisløype for EMV.
  • Økte investeringsmidler til fornyelse av driftsapparat. IBU-potten må styrkes knyttet til løsdriftskravet.
  • Rovviltpolitikk i tråd med Stortingets vedtak, innenfor vedtatte bestandsmål og med effektiv jakt. 
  • Halvering av det nasjonale jordvernmålet til maksimalt 2000 dekar årlig – på vei mot en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark.
  • Endringer innen prisutjevningsordningen for melk og kvoteordningen for melk.
  • Å fremme bærekraftige samvirkebedrifter framfor AS-eide virksomheter som har EMV som bærebjelke.
  • Akutte tiltak knyttet til behovet for utenlandsk arbeidskraft under koronapandemien.

I tillegg var regjeringas klimamelding et vesentlig punkt på agendaen på dette møtet.


Elisabeth Gjems deltok på årsmøtene i blant annet Innlandet Venstre og Innlandet KrF på teams hjemmefra.

Årsmøtet i Innlandet KrF: 

Alvorlig budskap om dårlig lønnsomhet og stadig økende import som skyver den norske bonden ut av markedet. KrF hadde gode spørsmål og refleksjoner om bondens psykiske helse, beitedyr og rovdyr, potten for investeringstilskudd og ikke minst Brexit og hva ytterligere økt import av landbruksprodukter vil bety for den norske bonden..

Årsmøtet i Innlandet Venstre: 

Vekt på tollvernets store betydning, og behovet for styrking av tollvernet. Importen av ost har vært på 17 prosent i år, og det meste av import-osten er bulk-produkter - ikke spesialiteter. Importen innebærer et stort verdiskapingstap i Norge. I det minste burde det vært samme krav til miljø og klima, dyrevelferd, medisinbruk, fôr, sprøytemiddelbruk og sosiale forhold for importproduktene som det er for de norske produktene. 
Rovdyr var også et hovedtema, der grunnsynet er ulikt, men Innlandet Venstre tok opp problematikken med Elgå-ulven med departementet sist sommer. 
Tredje hovedtema var klimaavtalen med regjeringen og landbrukets klimaplan, som viser hvilke tiltak som skal gjennomføres for å holde avtalen. Bøndene er klare til å gjøre en innsats, og Bondelaget har bedt om ei grønn teknologipakke til landbruket, klimafond og et landbruksprogram gjennom ENOVA. 


Kristina Hegge, Elisabeth Gjems, Yngve Sætre, Kjersti Rinde Omsted, Gjertrud Nordal, Anna Molberg, Ingvald Landet, Magne Sørby, Hans Olav Sundfør.

Dialogmøte med Høyres stortingskandidater fra Innlandet:

Solid engasjement knyttet til partiprogram og politiske løsninger. Høyre-politikerne viste blant annet stor interesse for å finne tiltak mot laber konkurranse i dagligvarebransjen og mot dominans fra kjedenes egne merkevarer. Disse varegruppene vokser, men svekker økonomien i matproduksjonen og valgmulighetene for forbruker. 
Til Høyres utkast til partiprogram hadde Innlandet Bondelag også konkrete forslag om bekjempelse av villsvin, tilskudd og budsjettstøtte, samt klimatiltak. 
Innlandet Bondelag la også vekt på å gi innsikt i den omfattende matproduksjonen i Innlandet – grunnlaget for at vi trygt kan kalle oss Matregion nummer 1. 
Innlandet er/har: 

  • Landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping
  • Landets største potetfylke
  • Størst på storfekjøttproduksjon
  • Flest dyr på utmarksbeite
  • Komplette verdikjeder for mjølk, korn, potet, grønnsaker, kjøtt og egg
  • Norges kjerneområde for dyreavl og planteforedling
  • Flest setre/støler i drift
  • Landets nest største kornfylke
  • Tredje størst på mjølkeproduksjon
  • Grunnlag for totalt 15 500 arbeidsplasser


Anne Lise Fredlund, Guro Breck, Amund Heggelund, Elisabeth Gjems, Hans Olav Lahlum, Margrete Nøkleby, Kristina Hegge, Elisabeth Amundsen og Karin Andersen.


Dialogmøte med SVs stortingskandidater fra Innlandet: 

Stortingskandidatene var nysgjerrige på #bondeopprøret21, og fikk nærmere innsikt i den vanskelige økonomien i jordbruket.

– Dette skyldes sterkt økte kostnader, stagnerte priser og press fra import. Utviklingen er ikke økonomisk bærekraftig, sa fylkesleder Elisabeth Gjems.

– Vi får stadig telefonhenvendelser fra fortvilte medlemmer. Gjennomgangstonen går på at en ikke kan betale regninger med heiarop, sa nestleder Kristina Hegge.

Viktige temaer for øvrig: 

  • Brexit og importvern – uklare og urovekkende signaler fra regjeringa. 
  • Å bygge opp under den norske matproduksjonens fortrinn innen dyrevelferd og minimal bruk av antibiotika.
  • Jordbruk er bioøkonomi – Bondelaget har lansert bærekraftstrategi og landbrukets klimaplan.
  • Samvirket – helt avgjørende for å regulere markedet til samfunnets og bondens beste.
  • Arbeidskraft – sterk bekymring foran årets sesong. 

Kristina Hegge, Margrethe Haarr, Bengt Fasteraune, Margrete Nøkleby, Marit Knutsdatter Strand, Per Martin Sandtrøen Guro Breck og Elisabeth Gjems.


Dialogmøte med Senterpartiets stortingskandidater fra Innlandet:

Klar beskjed om hva VI TRENGER fra politikerne:

  • Jordbruksoppgjør med et betydelig inntektsløft. Inntektsmulighetene for landbruket må årlig ha en kronemessig utvikling som ligger høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet, for å tette inntektsgapet i forhold til andre grupper.
  • Fokus på at strukturutviklinga har gått langt nok. Stordriftsulemper og manglende "kritisk masse". 
  • Et beregningsgrunnlag som bønder kan kjenne seg igjen i! Stor uro: Vederlag til arbeid og kapital. 
  • Styrket importvern, mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. 
  • Tiltak for å redusere dagligvarekjedenes dominans i verdikjeden for mat, blant annet med kontroll av prisløype for EMV.
  • Ivaretakelse av samvirket – det er god distriktspolitikk. Bærekraftige samvirkebedrifter framfor AS-eide virksomheter som har EMV som bærebjelke.
  • Økte investeringsmidler til fornyelse av driftsapparat. Små og mellomstore bruk over hele landet må styrkes, og det må åpnes for å gi IBU-midler uten at det kreves produksjonsøkning. 
  • Opprettelse av en "fjøspakke" i tillegg til eksisterende IBU-midler for å imøtekomme behovene i løsdriftskravet 2034. Bare i Innlandet må det bygges om 66 fjøs / år for å omstille dagens melkeproduksjon. Det tilsvarer 100 mill/ år bare til Innlandet. 
  • Virkemidler i klimaarbeidet for teknologiutvikling/FoU, målrettede midler gjennom Enova, klimafond som gir skattefordel ved investering i klimatiltak på gården, dvs en ordning basert på bondens eget overskudd. 
  • Kraftfulle virkemidler over jordbruksavtalen og statsbudsjettet for å innfri klimaavtalen. 
  • At eventuelle konkurransefremmende tiltak i meierisektoren blir tidsavgrenset og finansiert over statsbudsjettet, og ikke innen prisutjevningsordningen for melk. Videre trengs endringer i kvoteordningen for melk. 
  • Rovviltpolitikk i tråd med Stortingets vedtak, innenfor vedtatte bestandsmål med effektiv jakt. Må spesielt følges opp på jerv og ulv! 
  • Forvaltning ihht den todelte målsettinga innenfor ulvesona. I dag påføres beitebrukere innenfor sona et årlig tap på 100 millioner kroner pga tapt mulighet til beiting. 
  • Halvering av det nasjonale jordvernmålet til maksimalt 2000 dekar årlig – på vei mot en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark.