Staten har i dag lagt fram et tilbud på 3,2 milliarder kroner, mot jordbrukets krav på 4,2 milliarder.

- Tilbudet fra regjeringen legger opp til at inntektsgapet består. Det løfter i for liten grad dem som ligger lavest. Tilbudet er ikke rett medisin for å få økt matproduksjon, slik Stortinget har bestemt, sier Rostad.

Lederduoen i Innlandet Bondelag mener at tilbudet fra Staten fortsatt legger opp til at bøndene vil få lavere inntekt enn sammenlignbare grupper.

- Det er ikke i tråd med målsettinger og det kan vi ikke akseptere, sier nestleder i Innlandet Bondelag, Bjørn Olav Søndrol.

Beitedyr er beredskap

Norske bønder vil produsere mer mat, fra hele landet og for hele landet. Men da må det være økonomi til å drive videre, investere og satse, også der det er vanskelig å drive jordbruk.

- Skal vi produsere mer mat i Norge, må inntektsforskjellene reduseres. Statens forslag gir ikke grunnlag for å løfte inntekten til dem som ligger lavest, og ikke minst for de som utnytter gras og beiteressursene våre. Dette er landbrukets viktigste prioritering i dette oppgjøret, understreker Rostad.

Nestleder i Innlandet Bondelag mener tilbudet viser at staten ikke tar inn over seg alvoret for norsk matproduksjon.

- Verden er urolig, og kostnadene er høye og uforutsigbare. Uten aktive bønder, ingen beredskap. Skal Norge produsere mer mat på egne ressurser, må bøndene ha økonomi til å gjøre jobben over hele Innlandet og landet, sier Søndrol.

Positivt om samordning

I dag er det slik at bønder med inntekt utenfor gården får avkortet avløsertilskuddet ved sjukdom, fødsel og andre velferdssituasjoner. Norges Bondelag anerkjenner at staten foreslår endringer i denne samordningen.

- Dette er et viktig gjennombrudd i en sak vi har jobbet med i mange år. Bedre velferdsordninger betyr et mer familievennlig og moderne landbruk, noe som er viktig for hele samfunnet. Det er bra det endelig tas grep, sier Rostad.

Men bondelagslederen understreker at dette ikke veier opp for at inntektsgapet ikke tettes.

- De som ligger lavest løftes ikke nok, og det er mye som står på spill i årets oppgjør. Nå skal vi lese og vurdere tilbudet grundig, avslutter Rostad.

Les alt om jordbruksoppgjøret 2026

Fakta:

Jordbrukets krav 4,2 milliarder kroner
Statens tilbud 3,2 milliarder kroner

Dette er viktig i jordbrukets krav
Jordbruket krevde 4,2 milliarder kroner. Målet var å styrke bondens økonomi, øke norsk matproduksjon og følge opp Stortingets mål om selvforsyning og beredskap.

Inntekt
Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettes. Statens tilbud gjør ikke det.

Lavinntektsproduksjoner
De som ligger lavest, må løftes mest. Statens tilbud bidrar i for liten grad til dette.

Mer norsk mat
Kravet skal gjøre det mulig å produsere mer mat på norske ressurser, i hele landet.

Beredskap
Matproduksjon er en del av Norges beredskap og totalforsvar.

Rekruttering
Unge bønder og nye drivere må ha grunn til å tro at det går an å satse.

Landbruk i hele landet
Kravet handler om mat, arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting og beredskap.

Velferd
Endringer i samordningen er viktig, men løser ikke hovedutfordringen i årets oppgjør.